Vil «slukke» global oppvarming

Å kutte utslippene av CO₂ har vist seg å være en vanskelig sak . Men dersom forsøket på å redde klimaet går i vasken, finnes det altså en annen løsning.

– Det er som en livbåt med et design vi aldri før har brukt, som bare må virke første gang de panikkslåtte passasjerene strømmer ombord, kommenterer en klimaforsker.

Si din mening nederst på siden!

Ideer som blomstrer

Nødløsningen, eller «Plan B», heter noe så fint som « geoengineering ». Kort fortalt innebærer det at mennesket manipulerer klimaet med tekniske virkemidler for å senke temperaturen.

Det er mange måter å gjøre dette på. En av de enklere variantene har vi fått erfaring med i Norge: Renseanlegg som fanger opp karbon ved olje- og gassinstallasjoner.

Men det finnes også mer kreative forslag til løsninger. Her er noen fargerike eksempler hentet fra ulike steder på nettet:

• Påbud om hvite hustak i byene: Da reflekteres mer av sollyset.
• Grave ned trær: Vi planter trærne, lar dem spise nok CO₂ - og begraver dem slik at karbonet ikke slipper ut igjen.
• Fra sjøsprøyt til skyer: Ved å spraye sjøvann opp i lufta dannes flere skyer og vi får bedre beskyttelse mot sola.
• Strø jernpulver i havet: Det gir næring til plankton som igjen suger til seg mer CO₂ gjennom fotosyntesen.

Får mer aksept

Folk som har jobbet med disse ideene har lenge vært utenfor det gode selskap i klimakretser. Men det kan være i ferd med å endre seg.

De siste årene har nemlig svært anerkjente klimaeksperter, som nobelprisvinner Paul Crutzen , rettet blikket mot alternative virkemidler i klimakampen.

– Selv om «Plan A» for å håndtere fremtidige klimaendringer er å kutte i utslippene av klimagasser, blir det stadig mer åpenbart at det også trengs en «Plan B», påpeker astrofysiker og forfatter Eirik Newth i sin fremtidsblogg .

Problemene står i kø

Geo-engineering er en ung vitenskap og teknologien er, mildt sagt, svært omstridt.

En av ideene som får mest oppmerksomhet kommer fra Paul Crutzen. Han vil injisere enorme mengder svovel i stratosfæren for å simulere vulkanutbrudd (som har en avkjølende effekt).

Men vegen fra idé til gjennomføring er lang. Utfordringene er formidable, påpeker NASA-forsker Gavin Schmidt i et blogginnlegg på RealClimate :

• Ideen må faktisk virke.
• Bivirkningene må være minimale.
• Tiltaket må kunne holde tritt med stadig økende CO₂-utslipp.
• Tiltaket bør koste mindre enn det koster å kutte karbonutslippene.

Om det finnes løsninger på alle de praktiske problemene, gjenstår ett ikke helt uviktig spørsmål: For hvem skal bestemme over teknologi som kan endre vær og klima over hele kloden?

Trenger vi en nødløsning?

Noen sammenligner geo-engineering med metadonbruk for heroinavhengige: Det er ingen kur, men en kriseløsning som erstatter en avhengighet med en annen.

– Dette gir ingen trygghet. Det er som en livbåt med et design vi aldri før har brukt, som bare må virke første gang de panikkslåtte passasjerene strømmer ombord, kommenterer klimaforsker Ray Pierrehumbert i et blogginnlegg .

Tross mye kritikk kan det se ut til at geo-engineering nå får mer vind i seilene. Forhåpentligvis klarer noen etter hvert å skille de gode forslagene fra dem som er ineffektive eller farlige. I tilfelle det virkelig blir global klimakrise, kan det jo være greit å vite hvor nødutgangen befinner seg. Eller hva synes du?