Våtere og varmere

På yr.no/klima/ finner du grafer som viser hvordan temperaturen og nedbøren på utvalgte steder i landet har forandret seg.

Med de nye klimasidene ønsker yr.no-redaktøren å skape en mer opplyst klimadebatt .

– Viser en økning

yr.no har bedt forsker Øyvind Nordli om hjelp til å lese grafene. Han jobber ved Meteorologisk institutt og har fortidsklima som spesialfelt. Selv om noen av grafene tilsynelatende peker i alle retninger, blir bildet tydeligere når vi legger sammen og regner ut for Norge eller verden som helhet.

Klimautvikling Norge
Klimautvikling jordkloden

– Kortversjonen er at temperatur og nedbør varierer mye. Likevel ser vi en økning gjennom de siste hundre årene, både i nedbør og temperatur.

Varmere ved kysten

Når det gjelder temperatur er det ett sted i landet hvor temperaturen ikke har økt. Det er på Finnmarksvidda. Ute ved kysten på Vestlandet, for eksempel på øya Utsira, er situasjonen en helt annen. Her har temperaturen økt svært mye, forteller forskeren.

– Finnmarksvidda og Utsira er i to helt ulike regioner. Mens Utsira er påvirket av luftstrømmer fra havet ligger Finnmarksvidda avskjermet.

Ser du på grafen for Norge som helhet er det tydelig at temperaturen har økt. Det samme gjelder grafen for hele jordkloden.

– Det er like store endringer i Norge som globalt, forteller Nordli.

Mer vann til de som har mest

I alle deler av Norge har det blitt mer nedbør de siste hundre årene. Særlig stor har økningen vært de siste tyve årene. Grafene viser økning i prosent. Målt i absolutte tall, blir økningen særlig stor på Vestlandet og minst på Østlandet.

– Vi ser at det kommer mer vind fra vest og at Østlandet oftere havner på lesiden.

Det finnes ingen graf som viser nedbør på globalt nivå på de nye klimasidene, men forskeren kan fortelle at nedbøren på verdensbasis varierer mye. Likevel er utviklingen i verden lik den vi ser i Norge: Det blir mer nedbør.

– Det er vel slik at de som har mye får mer, mens de som har lite får enda mindre.

Været siste tusen år

Men hvordan ser klimaet ut hvis vi går enda lengre tilbake i tid – til perioden før meteorologene gjorde daglige målinger med instrumenter?

Forskerne bruker mange kilder for å studere fortidsklima, som isbreer, dryppsteiner, plante- og dyrerester og gamle dokumenter. Det er vanlig å dele klimaet de siste tusen år i to faser, forteller Nordli. En kald og en varm.

I perioden mellom 1550 og 1850, som kalles den lille istida, var det mye kaldere i Norge.
Hvis vi går enda lenger tilbake kommer vi til «den varme vikingtida» og middelalderen. Til sammen dekker disse perioden fra 850 til 1300-tallet.

– Og hvordan ligger vi an nå, i forhold til denne varme perioden?

– Jeg tør ikke si noe om Norge, men temperaturen på den nordlige halvkule er varmere nå enn den var i den varme «mellomalderen».

Her kan du se hvordan forskerne mener at temperaturen har endret seg på den nordlige halvkule de siste to tusen årene: