Værvarsling og gamle værtegn – Yr

Før moderne meteorologi og værvarsler kom brukte folk ulike tegn i naturen til å forutsi været.

Noen av disse værtegnene kan forklares ut fra meteorologiske fenomen, mens en god del ikke har noen sammenheng med været.

Har du spørsmål om været? Send dem til yr-meteorologene!

Kun hold i kortsiktige værtegn

Værtegn som sier noe om været uker og måneder fram i tid har ikke noe for seg.

Mens værtegn som tar utgangspunkt i observasjoner av skyer og himmelen kan si noe om været de neste timene.

Rognebær varsler snø?

Noen værtegn brukes til å gi svært lange spådommer. Et værtegn de fleste kjenner til er at det er en sammenheng mellom mengden rognebær om høsten og snømengden kommende vinter.

«Mye rognebær gir lite snø». Men like vanlig er den motsatte varianten: «Mye rognebær gir store snømengder.»

Værtegn på konkrete datoer

Værtegn som går ut på at været på en viss dato sier noe om sommerværet eller snømengder er det lite hold i.

Mange av disse værtegnene er et resultat av hvordan været har vært, ikke hvordan det blir i framtiden.

Vær fra vest

I Norge er mange værtegn knyttet til at værsystemer oftest kommer fra vest. Dermed kan for eksempel endringer i skydekket i vest si noe om hvordan været trolig blir det nærmeste døgnet.

Her er to eksempler på værtegn med meteorologisk forklaring:

«I dag du om sola ser en stor ring. I morgen du av sola ser ingenting.»

En ring rundt sola kalles halo. En halo dannes ved at lyset brytes i iskrystaller i tynne cirrusskyer høyt oppe i atmosfæren. Disse tynne skyene er første tegn på at en varmfront er på vei. Når varmfronten nærmer seg vil skyene øke i mengde og tykkelse, og etter hvert kommer det nedbør.

«Når sola går ned i sekk, står ho opp i en bekk.»

Dette værtegnet er også knyttet til værsystemer som kommer fra vest. Dersom sola om kvelden forsvinner i et skylag nær horisonten i vest kan dette være ytterkanten av et skysystem på vei østover. Neste morgen er det overskyet og stor sjanse for nedbør.