Usikker klimaforskning sikker nok? – Yr

Om hundre år kan kloden være et hett sted å være. Men det kan også være et behagelig sted å oppholde seg, omtrent som det er i dag.

Når verdens topplederne møtes i København i desember, må de ta usikre fremtidsprognoser med i beregningen.

– Utfordringen er å handle under usikkerhet. Det hele er et spørsmål om hvor stor risiko vi ønsker å ta, sier Pål Prestrud, leder for CICERO senter for klimaforskning .

Hvor ender vi opp?

Prestrud gjør følgende tankeeksperiment:

I verste fall, om forskernes verste antakelser om sol, klimasystem og CO2-utslipp slår til, kan verden være seks-syv grader varmere om hundre år.
I beste fall kan vi få en oppvarming på bare en til to grader.

– I dette spennet er det mange forskjellige utfall. Vi kan ikke si nøyaktig hvor vi ender opp.

– Det er mer sannsynlig at vi ender opp på den varme enn på den kalde siden, sier Prestrud.

Dramatisk med fire grader

Svekker tilliten

Folk har skyhøye forventninger til hvor sikre klimaforskerne skal være, forteller Øyvind Paasche ved Bjerknessenteret .

– Forventningene er at vi skal vite alt. Når det går opp for folk at vi ikke vet det, faller tilliten.

Dette kan kollega Helge Drange skrive under på. Som medlem av klimatilpasningsutvalget har han nylig reist land og strand rundt for å besøke norske kommuner.

– Vi vet at det blir våtere og varmere i fremtiden. Men i norske byer vil de vite hvor mye det kan regne i løpet av en time om hundre år, slik at de kan dimensjonere rørene sine riktig. Da må vi melde pass.

Overdriver sikkerheten?

Noen faller kanskje for fristelsen og snakker i litt klarere ordelag enn det kunnskapen tillater.

– Det å være klar samtidig som man ivaretar sin faglige integritet er en vanskelig balansegang. Dette føler mange forskere på daglig, sier Pål Prestrud.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Må handle under usikkerhet

Selv om det er mange ubesvarte spørsmål om klimaet, mener det store flertallet av forskerne de vet nok til at politikerne må handle.

– Hvor stor sikkerhet skal man kreve? Vi er langt forbi det punktet hvor vi vet at det kommer store endringer, sier Øyvind Paasche.

Uansett hva som vedtas i København vil klimaet endre seg, mener forskerne. Og selv om de ikke vet nøyaktig hva vi har i vente, må vi altså gjøre noe for å tilpasse oss.

– Nøkkelen er å gjøre seg minst mulig sårbar. Vi må for eksempel bygge hus og byer slik at ikke samfunnet stopper opp om vannet flommer over, sier Drange.