Urfolk kan redde klimaet – Yr

Urfolk i regnskogen er en nøkkel til å kutte CO2-utslippene. Spørsmålet er om noen vil slippe dem til.

Plutselig i sentrum

Folk fra verdens mest isolerte plasser har plutselig havnet i begivenhetenes sentrum. Vi ser dem som fargeklatter blant gråe forhandler-dresser under Klimatoppmøtet i København.

Tom Goldtooth, leder for Indigenous Environmental Network , har en hale av mediefolk etter seg.

– Nå prøver urfolk å heve stemmen. Vi er omtrent hundre stykker her i København. For bare noen år siden var vi tyve, eller kanskje bare fem, deltakere på slike møter.

Det store spørsmålet er om ikke bare mediene, men også politikerne, vil høre på det han har å si...

Skog er viktig

Regnskog har blitt en sentral del av klimaforhandlingene. Grunnen er enkel: En femtedel av verdens CO2-utslipp kommer fordi tropiske skoger hugges ned.

Og kanskje like viktig: Bevaring av regnskog er et billig klimatiltak, noe som gjør det ekstra attraktivt for land i vesten.

I følge Regnskogfondet er industrien den største trusselen mot regnskogen: Hele 80% av hogsten skyldes for eksempel jakt på mahogni, kvegdrift, bygging av veier og dyrking av soya på store plantasjer.

Krever rettigheter

Urfolk lever i pakt med naturen og har i liten grad skyld i at skogen hugges ned, forteller Florina Lopez fra Panama og Lola Cabnal fra Guatemala (se bilde øverst).

De har kommet til Danmark for å bli hørt og sett. Styrkede rettigheter og mulighet til å eie land, er et av deres viktigste krav.

– Det er helt avgjørende å få disse med på lage for å redde regnskogen og klimaet. Erfaring viser at det er de som bor i skogen som tar best vare på den, sier Nils Herman Ranum i Regnskogfondet .

Fra optimisme til pessimisme

Det er stor enighet om at rike land skal betale fattige land for å ta vare på regnskogen. Dette kan reguleres gjennom den såkalte REDD-avtalen, som det forhandles om i København.

Om REDD-programmet hos FN

Optimismen har lenge vært stor hos Regnskogfondet. Men nå ser det ikke lenger like lyst ut, sier leder Lars Løvold. I verste fall blir avtalen et skalkeskjul, som gir store selskaper nye muligheter til å drive hogst, sier han.

– Vi kan få en avtale som er så dårlig at den ikke beskytter skog og det vil være en katastrofe.

Mer hos Regnskogfondet: Hva blir vanskelig?

Frykter de store selskapene

Forhandlingene i København handler, i ytterste konsekvens, om liv eller død for urfolk. Det blir tegnet to mulige utfall:

I verste fall kan urfolk verden over miste sine hjem og sine rettigheter. Konflikter fører til at mer skog blir ødelagt.
I beste fall får urfolk større anerkjennelse, rett til å eie jord og ansvar for å forvalte regnskogen - verdens viktigste lager av CO2.

Tom Goldtooth er særlig bekymret for hva som skjer bak lukkede dører under toppmøtet.

– Jeg blir frustrert av å se makten som de store selskapene har. De driver voldsom lobbyvirksomhet. Dette er selskap som avhenger av å spytte ut mer drivhusgasser.

– Dette møtet kan ende med landrøveri. Risikoen er enorm, sier Goldtooth.