Tror Nord-Norge får mer av vestlandsværet

Norske uvær kan være på flyttefot om verden blir mye varmere.

Regnskyll under arrangement på Bryggen

FÅR VÆRET I FLEISEN: Vestlandet er i dag Norges våteste plass. I fremtiden kan uværene flytte seg mot nord og da blir det våtere også der.

Foto: Mona Maria Løberg / Naturvernforbundet Hordaland

Når vinden uler og regnet pisker er det gjerne et lavtrykk som står bak. Du som bor på Vestlandet vet alt om dette. Her får du ofte uværet «midt i fleisen».

Men om hundre år står kanskje vestlendingen mindre utsatt til, mens nordlendingen kan få mer av det våte vestlandsværet, ifølge ny forskning.

Korridoren flyttes mot nord

Camille Li

– Vi er ikke de første som sier at stormbanene vil flytte seg lenger nord, sier Camille Li som har forsøkt å samle forskning på dette temaet.

Foto: UiB

Når lavtrykkene dundrer mot land i Norge har de ofte lagt bak seg en lang reise. De blir født utenfor kysten av Amerika før de følger en fast stormbane, eller korridor, over Atlanterhavet.

Korridoren er smal i starten, og utvider seg jo nærmere Norge den kommer.

Beregninger viser at banen kan endre seg i en varmere verden, forteller klimaforsker Camille Li ved Bjerknessenteret/UiB.

– Den nordatlantiske stormbanen vil sannsynligvis flytte seg nordover og strekke seg mot øst, sier Li som nylig publiserte en artikkel i Nature Geoscience om temaet.

Ingen grunn til å juble

For Svalbard, som allerede har blitt våtere og varmere på grunn av sjøis som smelter i Barentshavet, er dette dårlig nytt.

Dårlig nytt er dette også for folk nordover i landet, som altså kan få enda mer «vestlandsvær» å stri med.

Stengte veier i Longyearbyen

MILDVÆR PÅ SVALBARD: Det skulle vært vinter i nord nå. I stedet har øyriket fått enorme mengder regn og mildvær den siste tiden.

Foto: Torgeir Prytz / NTB scanpix

Heller ikke vestlendingene kan juble, selv om de får nærkontakt med litt færre lavtrykk, understreker forskeren.

– Det kan komme færre vinterstormer i Sør-Norge, men flere av stormene vil gi kraftig nedbør. Flere av stormene kan også gi mer vind, sier Li og forteller at hele landet sannsynligvis blir våtere i fremtiden.

Kanskje vil også stormene holde på kreftene litt lenger enn de gjør i dag? Dermed får også svensker, finner og russere nærkontakt med de norske uværene.

Dårligst vær på undersiden av lavtrykkene

Satellittbilde lavtrykk over Grønland 10. desember 2014

LAVTRYKK UTENFOR VESTLANDET: Rundt lavtrykket blåser vinden mot klokken. Kraftigst vind kommer på undersiden/sørsiden av sentrum.

Foto: MET

Enn så lenge har ikke stormbanen vist tegn til å endre seg, sier Kajsa Parding, forsker ved Meteorologisk institutt.

Hennes opptelling viser at det i dag er flere lavtrykk som treffer Nord-Norge enn Sør-Norge. Det gir i praksis dårligst vær i Sør-Norge.

– Du kan tolke det slik at Vestlandet i dag får mest vær fordi landsdelen ofte havner på den utsatte sørsiden av lavtrykkene, sier Parding og bekrefter det Camille Li sier: Fremtidens lavtrykk vil sannsynligvis flytte seg nordover.

Lavtrykk i Nord- og Vestlandet

SESONGAKTIVITET: Gjennomsnittlig antall stormer per måned i Nord-Norge og Vest-Norge. Det er flest uvær om vinteren og færrest om sommeren.

Foto: Kajsa Parding/MET

Årsaken: Endrede temperaturforskjeller

Hvorfor flytter stormene på seg? Den viktigste grunnen er at temperaturforskjellene mellom nord og sør på kloden endrer seg, som følge av global oppvarming, sier Camille Li.

– Forhold i Stillehavet kan også påvirke lavtrykkene som blir dannet i Golfstrømområdet, sier hun.

Lavtrykkene betyr mye for det norske været, men er dessverre ikke så lett å forutse, sier hun til slutt.

– Selv uten global oppvarming flytter de seg mye rundt. Oppvarmingen må være kraftig før vi ser et tydelig signal på endring i stormbanene.

Sjøis og åpent hav utenfor Svalbard

ARKTIS: Sjøisen smelter og dermed forsterkes oppvarmingen av det åpne havet som tar til seg mer varme. Temperaturøkningen i Arktis skjer omtrent dobbelt så fort som andre steder på kloden.

Foto: Ketil Isaksen
On The Money-Travel Rewards Cards

STILLEHAVET: Stormbanene endrer seg først og fremst fordi temperaturforskjellene på kloden blir mindre (Arktis blir varmere), men også fjerntliggende områder i Stillehavet kan virke inn, sier Camille Li.

Foto: Carolyn Kaster / Ap