Tidenes kraftigste El Niño som oppstod i 2015 har satt dype spor, som ekstrem tørke og sult.
Nå har værverstingen mistet piffen men sporene vil fortsatt være synlige. El Niño har sluppet ut enorme mengder varme fra Stillehavet og kan gi en overlegen varmerekord til 2016.
Men hvorfor ble årets tilfelle så ekstremt? Nå har forskerne kommet et lite hakk nærmere svar på mysteriet.
Løsningen fant de ved å gå hele to år tilbake i tid.
TØRKE I HONDURAS: Området ble rammet av voldsom tørke sommeren 2015. Tørken kan være en konsekvens av El Niño.
Foto: ORLANDO SIERRA / AfpEl Niño lurte verden i 2014
Våren 2014 blinket varsellampene hos dem som overvåker Stillehavet. Sjøen ble varmere og viste tegn på at en kraftig El Niño kunne være på vei. Verden måtte forberede seg på konsekvenser som flom, tørke, skogbranner og sult.
Men værfenomenet spilte verden et puss, og mistet piffen etter kort tid.
Våren 2015 lyste varsellampene igjen, og denne gang var det alvor. Resultatet ble det som mange har kalt Monster-El Niño, en av de kraftigste forekomstene av værfenomenet noensinne målt.
Varmen slapp ikke fri
Nå viser det seg at episoden fra 2014 kan ha vært viktig for det som skjedde året etter.
I en ny rapport fra amerikanske NOAA, publisert i Geophysical Research Letters, kommer det frem at Lure-El Niño i 2014 la igjen et reservoar av varme i havet.
Varmen ville ha blitt ført videre mot polområdene dersom El Niño-en hadde blitt fullt utviklet, men dette skjedde altså ikke. I stedet lå varmen som et springbrett og gav en pangstart for El Niño i 2015.
CHILE: 24 000 tonn med laks er død som følge av algeoppblomstring – som igjen kan være forårsaket av endringer i havtemperatur/El Niño.
Foto: JAIME PEÑA / Scanpix/AFPBlir ikke lettere å forutsi
Den nye forskningen kan bidra til å forklare hvorfor årets El Niño ble som den ble. Men kan den hjelpe med å varsle nye forekomster av værverstingen?
Her må NOAA-forskerne skuffe. Varmt hav er en forutsetning, men ikke den eneste. Også vindene spiller inn.
– Jokeren i det hele, grunnen til at vi ikke kan si noe med sikkerhet, er at noen av vindene kommer helt tilfeldig, sier klimaforsker Michelle L’Heureux i en pressemelding fra NOAA.
Norsk forsker: – Ikke overbevist
SAMSPILL – Vindene har stor betydning for utviklingen av El Niño, sier Rasmus Benestad.
Foto: Bård GudimI Norge er Rasmus Benestad blant dem som har arbeidet mye med El Niño. Han velger også å tone ned betydningen av varmelageret i havet.
– Det kan jo være at varmen som blir igjen fra året før er med på å påvirke utviklingen av El Niño den ene eller den andre veien, men jeg er ikke helt overbevist.
El Niño er svært følsom for samspillet mellom passatvindene og overflatetemperaturen i havet, forklarer han.
– Jeg tror dette har en større betydning for styrken til El Niño enn hvilken varme som ligger i dvale under havets overflate, sier forskeren som også tror at den generelle oppvarmingen av kloden har stor betydning.
