Tre ulike vêrfenomen som gir klink is

Men kva er eigentleg skilnaden mellom underkjølt regn, frysande regn og «svart is»?

Svært glatte veier på Nordmøre etter underkjølt regn i natt.

GLATT: Det hjelper lite å strø i forkant av underkjølt regn fordi regnet vil glasere sandkorna og gjere dei såpeglatte.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Gunnhild har sendt inn spørsmål til yrmeteorologene, og har stilt dette spørsmålet: «I dag har eg høyrt om begrepa underkjølt regn og frysande regn, er ikkje dette det samme?»

Frysande regn og underkjølt regn er to ulike begrep som ofte blir brukt av meteorologen om vinteren. Dette er to ulike fysiske prosessar i naturen, men resultatet er uansett det same; fare for glatte vegar!

Regn som frys på alle flater

Underkjølt regn (regndropar med temperatur under null grader) oppstår ved ein varmfront-passasje om vinteren. Varmfronten inneheld varm, fuktig luft. Lufta i høgda er varmare enn lufta ved bakken. Dersom det er ei luftlomme i høgda med varmegrader, vil snø som fell gjennom denne luftlomma smelte.

Når regndropane igjen passerer ned gjennom luft med kuldegrader, blir dei underkjølte, og når dei treff bakken vil dei altså fryse til is umiddelbart. Bakken fungerer som frysekjerne. Her hjelper det lite å strø i forkant, ettersom underkjølt regn kan glasere sandkorna.

Underkjølt regn

DROPAR SOM GIR KLINK IS: Når vi får underkjølt regn ligg det eit luftlag over bakken der temperaturen er under 0 grader. Regn kan også fryse på frosen bakke, sjølv når ein ikke har minusgrader i lufta. Da kaller meteorologene det «regn som frys på bakken».

Foto: Meteorologisk institutt

Regn som frys på bakken

«Regn som frys på bakken» er eit begrep som blir brukt om regn som treffer bakken, der bakken har ein temperatur under null grader. Regndropane derimot vil ha ein temperatur på over null grader. Her vil regnet kjapt kunne fryse til is, avhengig av faktorar som kor kald bakken er, om det er klart eller overskya på himmelen, eller om det er salta. Salt gjer frysepunktet til vatn lågare.

«Svart is» på vegane

Ein tredje type is som kan oppstå på vegane, er når vêret slår om frå kaldt til mildt vêr der det ikkje nødvendigvis fell nedbør. I slike situasjonar vil hardpakka snø på vegane bli til tjukk is på fleire cm. Dette er spesielt vanleg på fjellovergangane, eller vegar der kjettingar er i bruk. Denne isen kan bli liggande lenge, om det ikkje blir gjort tiltak.

Begrepet «svart is» blir brukt i situasjonar når det er danna eit tynt islag på vegane, og som ofte er vanskeleg å få auge på. Isen i seg sjølv er ikkje svart, men transparent, noko som gjer at den svarte asfalten syner godt igjennom isen, derav navnet svart is. Mest vanleg er isen kvit, fordi luft har blanda seg saman med isen.