Ingolf Endresen har fanga dette vakre biletet av «svevande» øyer utanfor Kvalen nær Haugesund. Han undrar seg på korleis bygningar kan speglast opp-ned og vil vite om fenomenet har eit namn.
Havet varmar opp lufta
Dette er eit døme på ei underliggande luftspeiling.
Når havet er varmare enn lufta (slik er det om hausten) vil lufta nær havflata bli varma opp og dermed bli lettare en lufta høgare oppe.
Lys blir bøygd mot lågare temperatur, altså oppover. Om lysstrålen frå den fjerne bygningen på øya først er på veg ned og så blir bøygd oppover og inn i pupillen din vil det for deg sjå ut som om bygningen speglar ser i vatnet.
Dette ser ein ofte om sommaren når asfalten er varm. Då vil bilar spegle seg i asfalten sidan den varme lufta nær bakken er lettare enn lufta over, og lysstrålane blir bøygd oppover (mot tyngre luft).
Fata Morgana
Luftspeilingar er ikkje uvanlege, og er i folketrua kjend som Fata Morgana. Desse speglingane var skapt av trollkvinna Morgan Le Fay, kjend frå sagnet om Kong Arthur.
I Messinastredet mellom Sicilia og Italia er det ofte kaldt vatn som kjøler av lufta nær havflata. Dermed får vi tung luft under lett luft, og lyset blir bøygd nedover.
Dette blir kalla ei overliggande spegling og er det motsette av fenomenet Ingolf har fanga. Då kan fordreide landformasjonar og skip som er så langt borte at dei er under horisonten (sidan jorda er krum) dukke opp.
Morgan Le Fay vart skulda for å lokke sjøfolk mot fantastiske slott og framande land som ikkje fanst. I staden møtte dei ei våt grav i det skipet gjekk på skjær i det lumske farvatnet rundt Sicilia.