Svett og syk moskus på Dovrefjell – Yr

I august 2006 varslet fjelloppsynsfolk om at det var funnet flere syke og døde dyr rundt Hjerkinn. De syke dyra hadde diaré og dårlig allmenntilstand.

Mystisk sykdom

De døde dyra var i godt hold og uten andre synlige tegn til sykdom eller skade. De så ut til å ha falt rett ned på stedet der de lå.

Det er ikke gjort mye forskning på sammenhengen mellom klimaendringer og sykdom hos ville dyr.

Men i en nylig publisert studie beskriver Bjørnar Ytrehus, sammen med forskerkolleger ved bl.a. Meteorologisk institutt, hvordan uvanlig varmt og fuktig vær har gjort moskusen på Dovrefjell syke.

Dødelig lungebetennelse

Ved vårtellingen i mars-april 2006 besto bestanden av minst 213 dyr. Basert på gjennomsnittlig kalvingsrate, burde bestanden etter kalving vært oppe i omkring 276 dyr.

Fra kalving til neste telling ble det funnet 30 dyr som hadde dødd av lungebetennelse, mens 14 døde av andre årsaker.

I mars-april 2007 talte man bare 191 dyr, altså «manglet» det 41 dyr ved denne tellingen. Den mest sannsynlige årsaken til dette er at flesteparten av disse dyra har dødd i løpet av sykdomsutbruddet, uten at kadavrene ble oppdaget.

Dette gir oss en anslått dødelighet som følge av sykdom på inntil 71 av 276 dyr, det vil si 25,7 prosent.

Færre kalver

I tillegg har årets telling avdekket at bestanden i 2008 kun består av 190 dyr, hvorav bare 12 er kalver.

Derfor kan det tenkes at sykdomsutbruddet også forhindret parring og dermed ga lave kalvetall i 2007.

Uvanlig dødsårsak

Dødsårsaken hos moskusen var en form for lungebetennelse (Pasteurellose). Bakterien finnes normalt i svelget.

Denne har aldri tidligere blitt beskrevet hos moskus, men sykdommen er velkjent hos andre arter, blant annet reinsdyr og sau.

Sykdom opptrer i forbindelse med stress for eksempel ved sammenstimlinger av dyr - eller uvanlig vær.

Den viktigste faktoren for dette utbruddet er nok den relativt ekstreme temperaturen og luftfuktigheten, mener forskerne.

På denne tiden har moskusen begynt å få en tykk vinterpels, og vil dermed lagre varme. Hos storfekalver som blir utsatt for varme har studier vist at en får en oppblomstring av pasteurella-bakterier i lungene.

Les også: Klimaendringene er i gang på Dovre

(Artikkelen fortsetter under grafen)

Varmere og våtere på Dovrefjell

Store temperaturvariasjoner

Gjennom forrige århundre varierte sommertemperaturen på Dovrefjell kraftig.

Begynnelsen av 1900-tallet var nokså kjølig, men ble fulgt av en oppvarming fram mot 30-tallet.

Fra 40-årene til slutten av 70-årene falt så temperaturen, men siden 1985 har gjennomsnittstemperaturen for august og september økt med 0,16 °C per år.

Parallelt med denne temperaturøkningen, og som en naturlig konsekvens, har luftfuktigheten siden 1973 økt med ca 20 prosent i august og september på Dovrefjell.

Værstasjoner

Data fra værstasjonen Fokstugu viser at sensommeren 2006 er blant de varmeste som er registrert på Dovrefjell siden målingene startet i 1923.

Gjennomsnittstemperaturen for august og september var 10,1 °C, altså 3,2 °C over normalen. Dette er sammen med 2002 den høyeste gjennomsnittstemperaturen som er registrert her.

Gjennomsnittlig minimumstemperatur var henholdsvis 2–3 °C og 3–4 °C høyere enn normaltemperaturen i august og september.

Det var ingen dager der minimumstemperaturen var under 0 °C i august og september. Dette er kun registrert en gang tidligere, i 1988.

Dystre utsikter?

Det har vært en betydelig temperatur- og fuktighetsøkning på Dovrefjell de siste 20–30 årene, og ekstremsituasjonen i 2006 kommer på toppen av dette.

Spørsmålet er om vi nærmer oss grensen for hva moskusen tåler med tanke på temperatur og fuktighetsforhold.

Kan bli dramatisk

Et sykdomsutbrudd som i 2006 er ingen sensasjon og heller ikke urovekkende dersom det dreier seg om en éngangshendelse.

Men mange forskere mener at forekomsten, intensiteten og varigheten av hetebølger vil øke i framtiden.

Om det er slik, så kan vi forvente flere utbrudd, noe som vil ha dramatiske konsekvenser for den lille og isolerte moskusbestanden på Dovrefjell.

Se også video: Moskus som peser i varmen og forsøker å avkjøle seg ved å bade eller ligge på snøfonn (på vetinst.no)

Arktiske dyrearter som moskus og villrein er tilpasset et svært ugjestmildt miljø – de lever så å si på kanten av hva som er mulig.

Selv mindre endringer i livsmiljøet kan medføre store endringer i disse dyras overlevelse.

Hva som skjer med forekomsten av sykdom hos disse artene når temperaturen stiger, kan også gi en pekepinn om hva som kan skje med balansen mellom sykdom og overlevelse hos andre arter.

I denne forstand blir den godt overvåkede moskusstammen på Dovrefjell en modell for hvordan klimaendringer påvirker overlevelsen til dyr tilpasset kulde.