Studerer tørkeskader i søkkvåt vestlandsnatur

Biolog Siri Vatsø Haugum studerer tørkeskadene på røsslyngen mens regn og sludd pøser ned. – Ekstremvær kan føre til at de norske kystlyngheiene forsvinner.

Siri Vatsø Haugum

SJEKKER UNG LYNG: Siri Vatsø Haugum kontrollerer ung lyng som har vokst opp etter brenning i 2013 ved Lyngheisenteret på Lygra.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Februar er på sitt minst sjarmerende når forskeren fra Universitetet i Bergen legger i vei gjennom kystlandskapet ved Lyngheisenteret på Lygra i Nordhordland.

Røsslyng fra Rødøy

NØKKELART: Lyng i blomst er vakker å se på, men den er også det viktigste næringsgrunnlaget for helårsbeite i kystområdene.

Foto: Gunnar Nygren

Her på neset, hvor det falt 1453 millimeter nedbør i fjor, skal forskningsteamet måle hvilken effekt fremtidige tørkeperioder vil ha på den vernede lyngheien.

Halvparten av lyngen skadd

– På lyngen her har opp mot halvparten av individene tørkeskader. Også den lyngen som bare er halvt tildekket er også skadd, sier Haugum.

I mars satte forskerne opp tak over prøveområder her på Lygra, på Haverøya i Ytre Namdalen og på Alstahaug på Helgeland.

Hvert sted testes lyngen i tre vekstfaser, som måles med 90 og 50 prosent tildekking, pluss en kontrollmåling under åpen himmel.

– I hver rute overvåker vi vegetasjonen og sjekker ti lyngindivider ekstra nøye. I tillegg måler vi fuktigheten i jorden, forteller Haugum.

Tørkeprosjekt på Lygra

90 PROSENT: Taket på boksen som har størst tørkesimulering har ti prosent åpning i taket. Tildekkingen er så effektiv at det er umulig å se på jorden her når det har regnet.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

Venter ukelange tørkeperioder

Forskergruppen kaller målingene «verdens våteste tørkeeksperiment». Men selv om det er rikelig med nedbør på vestlandskysten, kan det bli andre boller i fremtiden. Klimaendringene gjør at været blir mer ekstremt. Mer nedbør, men også mer varme.

Liv Guri Velle

BEKYMRET: Nestleder for LandPress-prosjektet, Liv Guri Velle ved Møreforskning.

Foto: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)

– Det blir våtere, men regnet blir skjevere fordelt og vi kan plutselig få tørkeperioder. Røsslyngen driver fotosyntese hele året, som gjør at den taper væske. To uker uten nedbør er nok til at lyngen får tørkeskader, sier Haugum.

Initiativet til LandPress-prosjektet kom etter den langvarige tørkeperioden vinteren 2014 som gjorde alvorlig skade på den norske lyngheien.

– Skaden etter tørkeperioden var veldig varierende, fra små skader i toppen til at den var helt død. Velskjøttet lyng klarte seg best, mens den dårligste fikk hardest medfart, sier nestleder for prosjektet, Liv Guri Velle ved Møreforskning.

Tørken la grunnlaget for de store lyngbrannene på Flatanger og på Frøya.

Siri Vatsø Haugum studerer tørke på røsslyng

SJEKKER ALLE FASER: Haugum og de andre forskerne alt fra helt ung lyng til slitt og tørr lyng som snart må brennes bort.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

80 prosent av lyngen er borte

Det europeiske lyngbeltet strekker seg fra Portugal til Lofoten. En tredel befinner seg i Norge. Men beltet er blitt dramatisk redusert.

Forskerne regner med at vi i dag bare har 20 prosent igjen av lyngheien sammenliknet med toppnivået før den industrielle revolusjon.

Brann Flatanger

STORBRANN: Tørke vinteren 2014 førte til kraftig lyngbrann både på Flatanger (bildet) og Frøya.

Foto: Ove Magne Ribskog / Flatangernytt.no

– Kystlyngheiene står på rødlisten. Vi er oppriktig redd for at den skal forsvinne, sier Velle.

Røsslyngen er avgjørende for lyngheiens bestand og er også den viktigste maten for helårsbeitende sauer.

– Derfor samarbeider vi nå internasjonalt for å finne ut hvordan vi kan sette inn tiltak for å rette på situasjonen.

I tillegg til tørkeprosjektet, jobber forskningsgruppen også med å teste ut effekten av tradisjonell lyngbrenning langs kysten. Tørr gammel lyng er ekstremt brannfarlig. NRK skrev tidligere i vinter om at gamle norske lyngheier er en «tikkende brannbombe».

Lygra