Slik unngår du å bli overraska av vêret

Lure tips til korleis du brukar varsla på Yr for å utnytte seinsommaren maksimalt.

Tar det med ro i lyngen

Uansett om finvêrsperiodane blir korte eller lange gjeld det å utnytte dei maksimalt. Kanskje kjem september med fleire dagar som dette?

Foto: @maritgaltung / Instagram

Det er slutt på det eventyrlege sommarvêret i sør, medan dei i nord får nyte det i nokre dagar til før regnet kjem. Vi er inne i den siste sommarveka, og den gir alle ein liten forsmak på hausten.

Hausten er slett inga tid å halde seg inne. Fjella lokkar med modne bær i gult, blått og raudt, og få ting er vel vakrare enn haustfarga natur. Og kanskje har du ein vegg du skulle malt?

Slik brukar du sannsynsvarsla på Yr for å planlegge dagane best mogleg:

1) Fargetrekantane

Noreg er plassert slik at vi får mykje skiftande vêr. Men nokre vêrtypar er lettare å føresei enn andre.

På Yr vil dette syne igjen på dei farga trekantane på langtidsvarselet.

langtidsvarsel Bergen

Gir trekantane kan gi raudt eller grønt lys for å male terrassen i helga?

Foto: Yr.no

Ein grøn trekant betyr at det er svært sannsynleg at vêret blir slik det er varsla. Dei siste vekene har eit kraftig høgtrykk gitt stabilt, fint vêr. Då var langtidsvarsla merka med grøn trekant.

Gul trekant betyr at varselet er usikkert, medan raud trekant betyr at det er svært usikkert. No er vi inne i ein periode med meir ustabilt vêr, og då er varsla gjerne merka med raudt.

Fargane blir berekna ut ifrå 51 vêrsimuleringar. Dersom dei fleste simuleringane syner same vêr, er varselet svært sikker. Er dei svært ueinige, er varselet svært usikkert.

For å få best nytte av fargetrekantane, må du tenke gjennom konsekvensane av om varselet stemmer eller ikkje.

Til dømes er det ikkje lurt å måle huset om nedbørsvarselet er raudt, då kan det plutseleg hølje ned.

2) Sannsynsvarsla

Nedst på sida med langtidsvarsel finn du ein graf som syner kor einige dei 51 vêrsimuleringane er. Dei grå felta syner temperatur, og dei blå søylene nedbør.

Når det er relativt lita spreiing i dei grå felta, er varselet sikkert. Er det stor spreiing, er mange av vêrsimuleringane ueinige, og varselet er usikkert.

Det same gjeld dei blå søylene. Når dei er korte, er varselet sikkert. Når søylene er lange, er varselet usikkert. Den svarte linja syner medianen mellom simuleringane.

Sannsynsvarsel

Grafen gir ein peikepinn på kor sikre varsla er.

Foto: Yr.no

3) Vêrkart, vêrradar og tekstvarsel

Kvar regnar det akkurat no? Det kan du sjå på vêrradaren. Der kan du også sjå kvar regnet er på veg – kanskje rekk du å gå ein tur med hunden før det byrjar å drype der du er.

Vêrradar for Midt-Noreg

Slik ser det ut på radaren når det regnar akkurat no.

Foto: Yr.no

På Yr finn du også vêrkartet. Det syner korleis det er forventa at skydekke og nedbør skal bevege seg dei neste dagane.Desse funksjonane gjer det lettare for deg å sjå når regnbyene treff der du er.

Meteorologens tekstvarsel er eit sikkert kort for å få vere obs på regnbyer som kan komme. Står det sol og sky på Yr, men regnar utanfor vindauget ditt? Då er det svært sannsynleg at det står regnbyer i tekstvarselet.

Dette varselet gir ikkje vêrmelding frå time til time, men gjer deg obs på vêr som kan kome.

4) Twitter

Følger du Meteorologane på twitter? Denne gjengen er over gjennomsnittet interessert i det som skjer over hovuda våre, og twitrar dagleg om vêret.

Om Yr.no bommar på regnbyene, kan det godt hende at meteorologane har gitt ein oppdatering på twitter. Ein tweet som handlar om Trondheim vil dukke opp ved sidan av punktvarselet om Trondheim på Yr.

Twitter fra Meteorologane
Foto: Twitter