Slik skal de avsløre monsterbølgen

Plutselige kjempebølger på 30 meter har fascinert og skremt sjøfarende i lang tid. Nå skal forskere prøve å fotografere de mystiske bølgene og finne ut hvordan de oppstår.

Stereofotografi av monsterbølger på Ekofisk

STEREOFOTO: UiB-forskerne har satt opp to kameraer som filmer i nordlig retning fra Ekofisk 2/4-plattformen.

Foto: Geofysisk institutt / UiB

Nesten alle har hørt om dem, men svært få har sett dem. Billedbevis er ytterst få, og det fins knapt pålitelige målinger som beviser deres eksistens. Men forskerne er ikke i tvil om at de enorme bølgene som kommer tilsynelatende ut av det blå eksisterer, ikke minst på grunn av alvorlige ulykker bølgene har forårsaket.

Det store spørsmålet er hvorfor, hvordan de oppstår og hvor hyppig de inntreffer.

Øyvind Breivik, forsker Meteorologisk institutt

FORSKER: Øyvind Breivik er forsker ved Geofysisk institutt og utarbeider også bølgevarsler for Meteorologisk institutt.

Foto: Kamilla Pedersen

Første skritt på veien er å dokumentere en monsterbølge skikkelig. Derfor har forskere ved Universitetet i Bergen og et irsk universitetinstitutt (NUI Galway) plassert ut to kameraer på 2/4 K-plattformen på Ekofisk-feltet i Nordsjøen.

Tar tredimensjonalt bilde

– Kameraene tar bilde av det samme området, slik at vi får et tredimensjonalt og bilde av bølgene med målbare referansepunkter til havoverflaten. Kameraene tar et høyoppløselig bilde fem ganger i sekundet, slik at vi kan se detaljert hvordan de største bølgene er under en storm, sier seniorforsker ved Meteorologisk institutt og professor ved Geofysisk institutt (UiB), Øyvind Breivik.

Metoden kalles stereofoto og kan sammenliknes med dybdesynet du selv opplever ved å få inntrykk fra to øyne i stedet for ett.

Kalibrering av stereofoto på Ekofisk

KALIBRERING: Dette er det første stereofotoet fra Ekofisk, satt sammen av nærmest identiske bilder. Kameraene ble kalibrert mot et sjakkmønstret rutenett på båten, synlig midt i bildet.

Foto: Geofysisk institutt / UiB

Har valgt utsatt plassering

En monsterbølge defineres som mer enn det dobbelte av signifikant bølgehøyde, som er gjennomsnittshøyden av de 1/3 største målte bølgene i et område innenfor et gitt tidsrom.

– Ekofisk ligger svært eksponert til og har et par stormer i året hvor bølgehøyden går over 8-9 meter. Forhåpentligvis kan bildene svare på hvor ofte monsterbølgene kommer, og hvor store krefter som er i sving, sier Breivik.

Dødsulykke etter 30 meter høy bølge

Det siste er spesielt viktig for oljeselskapene med tanke på dimensjonering av rigger og fartøy.

Like før nyttår i 2015 døde en 53 år gammel mann på lugaren sin da en bølge på rundt 30 meter traff boreriggen «COSL Innovator» på Troll-feltet. Bølgen traff veggen på boligdelen og slo inn 20 lugarventiler. Ifølge rapporten fra Petroleumstilsynet var ikke riggen dimensjonert for å tåle bølger av en slik størrelse.

Ekofisk Kilo (2/4 K)

UTSATT STED: Ekofisk-feltet i Nordsjøen var det første som kom i produksjon på norsk sokkel. Feltet sør i Nordsjøen er også svært værutsatt.

Foto: ConocoPhillips

– Mye påstander og anekdoter

Oljeselskapet ConocoPhillips er med på det nye prosjektet, og Breivik legger ikke skjul på at det er en vinn-vinn-situasjon for begge parter.

– Rederiene ønsker å sikre sine verdier, og for oss forskere er det et svært interessant fenomen å lære mer om, sier bølgeforskeren.

– Hvor mye vet dere om monsterbølgene fra før?

– Veldig lite. Mye er anekdoter og påstander. Av sikre observasjoner har vi bare noen få punkt- og radarmålinger. Bilder er ekstremt sjeldne, og på dem er det umulig å si noe om dimensjonen. Det håper vi å få til nå, sier Breivik.

Målte første monsterbølge på norsk sokkel

Den første monsterbølgen som ble registrert av et måleinstrument traff Draupner-plattformen nord for Ekofisk 1. januar 1995. Denne bølgen var på 25,6 meter, mens den signifikante bølgehøyden var 12. En liknende bølge traff Ekofisk 9. november 2007.

Bildene blir overført til en database på land, hvor forskerne vil granske interessante tidspunkt ut fra bølgevarsler og observasjoner.

– Det er først nå vi har hatt muligheten til å prosessere så store mengder data, sier Breivik.