Slik lager vi værvarslene på yr.no

Hvordan er det mulig å varsle været på sju millioner steder i verden hver dag? Her får du forklaringen.

– Utgangspunktet for alle moderne værvarsler er datamodeller. De beskriver atmosfæren ved hjelp av fysikkens lover, forklarer yr.no-utvikler Morten Køltzow.

Varslene blir basert på flere meteorologiske modeller med hjelp av en av de kraftigste datamaskinene i Norge.

• Slik forstår du varslene

Diagnose av været

Datamaskinen samler inn observasjoner og ulike målinger av hvordan været er akkurat nå. Vi kan si at det gjøres en diagnose av været.

Deretter regner meteorologenes modeller seg fram til hvordan været blir framover i tid.

Disse modellene jobber ut fra et rutenett. Alle værvariablene, som temperatur, nedbør og skyer, beregnes på forskjellige punkter i landet vårt.

Komplisert

Avstanden mellom hvert punkt varierer avhengig av modellen.

– Disse prosessene er veldig kompliserte. Når sola står inn i husveggen din, varmer den opp veggen og atmosfæren over. Men dette er jo et veldig lite område, og slike lokale fenomener kan ikke beskrives eksakt i modellen, sier Køltzow.

Dette er en av grunnene til at yr.no har hatt trøbbel når vi skulle varsle temperaturen i vinter.

Slik lages korttidsvarselet

Værvarselet for to dager fram i tid regnes ut med flere forskjellige modeller – til sammen fire stykker over Norge.

Etter at disse modellene er brukt, fjernes en del kjente svakheter og varselet blir tilpasset lokalt. Alt dette skjer automatisk.

Varslene som over tid passer best med de reelle observasjonene, blir så satt sammen og publisert på yr.no slik at du kan søke dem opp.

Meteorologene justerer

Fram til dette punktet har alt blitt gjort automatisk i den kraftige datamskinen til yr.no. Nå kommer meteorologene inn i bildet.

– De går inn med sitt skjønn og sin erfaring, og korrigerer de automatiske varslene, forteller Køltzow.

Langtidsvarselet blir utarbeidet på en litt annen måte. Det er regnet ut basert på informasjon fra England.

Slik lages langtidsvarselet

Til langtidsvarselet kjøres modellen til det Europeiske Regnesenteret 51 ganger med noen små forskjeller i hver starttilstand. Det betyr at de får 51 forskjellige svar for hvordan været blir.

– Hvis det er liten spredning mellom de 51, er værsituasjonen relativ forutsigbar og du kan oppleve grønn merking på yr.no for «et ganske sikkert varsel» i langtidsvarselet, forklarer utvikleren.

Stor spredning betyr at det er stor usikkerhet og yr.no merker varslene som «usikkert» med rødt.

Yr.no velger automatisk ut den mest sannsynlige værutviklingen i sin presentasjon av blant annet temperatur og nedbør.