Slik får norske ekstremvær navn

Når Meteorologisk institutt varsler ekstremvær får uværene alltid navn. Men hvilket navn de får er det kun meteorologene som vet.

Seilbåt på land i Molde

EKSTREMVÆRET DAGMAR: Slik så det ut etter Dagmars herjinger julen 2011.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK / NRK

Allerede nå vet meteorologene hva de neste ekstremværene i Norge skal hete.

– Neste ekstremvær kommer til å få et guttenavn på I, forteller meteorolog Kristen Gislefoss ved Meteorologisk institutt.

Mer kan han ikke si, for det er hemmelig og kun tilgjengelig for Meteorologisk institutt.

Annethvert gutte– og jentenavn

Navnelisten over hva ekstremværene skal hete består av annethvert gutte- og jentenavn i alfabetisk rekkefølge.

– Vi bruker alminnelige norske navn, annethvert jentenavn og guttenavn. Listen er laget på forhånd men unntatt offentligheten. Den som er på vakt bruker neste navn på listen når det blir ekstremvær, forklarer Gislefoss.

Hensikten med navnsettingen er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforståelser oppstår. Det skal alltid være klart og tydelig hvilken værhendelse det snakkes om.

Unngår kjendis-navn

Det er en gruppe ved Meteorologisk institutt som har laget navnelisten, og det er visse navn de unngår.

Kristen Gislefoss

Kristen Gislefoss ved Meteorologisk institutt ved hva neste ekstremvær skal hete, men røper det ikke.

Foto: NRK

– Gruppen sitter sammen og drodler på ulike navn, og deretter skal listen godkjennes av instituttet. Vi har ingen mål om å finne de mest søkte navnene, så vi unngår å bruke navn på kjente personer, sier Gislefoss.

Ekstremværet Kristen eller John, Märtha Louise eller Ari vil derfor aldri forekomme.

Hemmelig navneliste

Når tropiske stormer i Atlanterhavet navngis, begynner man på ny navneliste hvert år. Det er satt opp seks navnelister som roteres hvert sjette år.

Listen over navn på tropiske stormer de neste årene er allerede offentliggjort, mens navn på norske ekstremvær i Norge er hemmelig.

– For noen år siden var det et medieselskap som satte navn på stormen før vi hadde varslet det, og da bestemte vi at listen over navn måtte være hemmelig. Derfor er det kun Meteorologisk institutt som vet hva neste ekstremvær skal hete, siden det er vi som er ansvarlig for ekstremværvarsling i Norge, forklarer Gislefoss.

Navn på norske ekstremvær

Siden 2010 har det vært åtte ekstremvær i Norge.

  • Hilde: Full og sterk storm i Midt-Norge (november 2013).
  • Geir: Ekstremnedbør i Agder, Telemark, Buskerud og Oppland (juni 2013).
  • Frida: Nedbør i Agder, men de største mengdene kom i Vestfold og Nedre Buskerud (august 2012).
  • Emil: Full storm i Vest-Agder (januar 2012)
  • Dagmar: Sterk storm langs kysten av Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag (desember 2011).
  • Cato: Ekstremt høy vannstand i nordlige Nordland, Troms og Vest-Finnmark (desember 2011).
  • Berit: Ekstremt høy vannstand langs kysten fra Møre og Romsdal til Sør-Troms (november 2011).
  • Ask: Full og sterk storm i Nordland, Troms og Vest-Finnmark (januar 2010).

Her kan du se hele navnelisten over ekstremvær i Norge.

Hva er et «ekstremvær»?

En sjelden gang kan været bli en fare for liv og verdier. Da skal Meteorologisk institutt lage et helt spesielt varsel, slik at samfunnet kan forberede seg.

Disse varslene kalles «ekstremvarsler» og utarbeides etter en egen beredskapsplan. Værfenomenene som kan forårsake et slikt varsel er:

  • Sterk vind (storm)
  • Store nedbørmengder/endrede temperaturforhold, slik at det er fare for skadeflom.
  • Ekstremt stor snøskredfare over store områder
  • Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)

Det er ikke bare værtypen, men også området som rammes, som avgjør hvorvidt det skal sendes ekstremværvarsel. Vinden må f.eks. være sterkere i Troms for at det skal sendes ut ekstremvarsel, enn i fylker på Østlandet.