Den tropiske stormen Gustav nådde land mandag morgen.
Foto: Stephen Morton / AFPTropiske sykloner utvikles over havområder nær ekvator på sommeren og sensommeren.
Rundt nyttår er det den sørlige halvkulen som rammes, mens vår halvkule har sin sesong på sensommeren og høsten.
Energien i de tropiske syklonene kommer hovedsakelig fra frigjøring av enorme varmemengder fra kondensasjon av vanndamp.
Dannelsen skjer over åpen sjø, og sjøtemperaturen må være over 26,5 grader. I tillegg må en rekke andre betingelser være oppfylt for at en syklon skal oppstå.
Mister kraften over landområder
Over land og kaldt hav mister tropiske sykloner raskt sin energi.
I et belte mellom fem grader sør og fem grader nord kan de ikke dannes, fordi effekten av jordrotasjonen (Corioliskraften) er for svak til at den (farlige) sirkulerende bevegelsen rundt senteret kan vedlikeholdes.
Områder som rammes av tropiske sykloner er i dag godt kartlagt. Tropiske sykloner med maksimal middelvind mer enn 61,2 km/time kalles tropisk storm (eng: tropical storm).
Områdene i det karibiske hav, Mexicogolfen og det nordlige Atlanterhavet rammes av gjennomsnittlig ti tropiske stormer hvert år, mens områdene i det sørlige Stillehavet rammes fem ganger årlig i gjennomsnitt.
Tropiske sykloner
En tropisk syklon med vindhastighet på over 117 km/time kalles en tropisk orkan.
Til å klassifisere tropiske sykloner og orkaner brukes . Inndelingen er basert på vindhastigheten omkring stormsenteret.
Gustav hadde kategori 4 da den passerte Cuba, men ble i helgen nedgradert til aktegori 3.
Syklon? Tyfon? Orkan?
Tropiske sykloner har forskjellige "regionale" navn. I Mexicogolfen kalles de ofte "hurricanes". I deler av Asia kalles de "tyfoner".
- Vil du vite mer om tropiske sykloner? Besøk hjemmesiden til det nasjonale orkansenteret i USA: .
Hvordan gis uværene navn?
I Norge er det meteorologene på Meteorologisk institutt som har det nasjonale ansvaret for å varsle om ekstreme værsituasjoner, og som setter navn på uværene.
Navnelistene settes opp på forhånd; i alfabetisk rekkefølge og med annet hvert mannsnavn og kvinnenavn. Navnene velges ut fra at de er korte, enkle å si, og lette å skille fra hverandre.
Den første til å sette navn på ekstreme værsituasjoner, sies å ha vært en australsk meteorolog. Han benyttet med dette anledningen til å oppkalle uværene etter politikere han likte dårlig.
Kjærester var en periode en god kilde til navnsetting, og det fonetiske alfabet har vært benyttet.
Gustav med Hanna hakk i hæl
I 1979 vedtok Verdens Meteorologiorganisasjon at uvær skulle gis personnavn. Både mannsnavn og kvinnenavn blir benyttet.
Aktuelle uvær nå er den tropiske orkanen Gustav, og den tropiske stormen Hanna, som følger bak med kurs for Florida.
USA lager nye navnelister for sine uvær hvert år, og dermed vet vi at Gustav er sesongens 7. storm.
Standarden for navnsetting som er utarbeidet av Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) følges - hvilket innebærer at uværene får mannsnavn og kvinnenavn annenhver gang.
Dermed etterfølges Gustav av Hanna. Uværene overvåkes av WMOs Severe Weather Information Centre.
- Her finner du er lista over .
Du kan følge utviklingen av stormene her:
- Følg Gustav og Hannas ferd her:
- Les myndighetenes råd her:
