Slik så det ut etter en haglbyge i Bergen 2. mai.
Foto: Kamilla Pedersen / NRKHagl er kuler av is som dannes i skyer med kraftig vertikal bevegelse. Hagl blir til i kraftige bygeskyer, kalt cumulonimbus.
Skyen har kuldegrader i toppen, mens det kan være noen varmegrader i bunnen av skyen og på bakken. Lufta i skyen går opp og ned.
Slik vokser hagl til runde kuler
Dannelse av hagl starter med at vinden frakter en dråpe opp i kuldegrader høyere opp i skyen, og det dannes en kjerne til hagl.
Deretter faller denne kjernen nedover og kan kollidere med dråper på sin vei, som da legger seg på haglkjernen.
På grunn av kraftige opp og ned bevegleser i bygeskyen, blir kjernen fraktet opp igjen og fryser på et nytt lag is.
Denne prosessen kan gjenta seg flere ganger og kulen vokser seg større.
Hagl er som løk
Vi kan sammenligne hagl med en løk. Om vi skjærer gjennom en haglkule ser vi at det er lag på lag, akkurat som løken.
Til slutt blir iskulen så stor og tung at bevegelsene oppover i skyen ikke lenger klarer å frakte kulen oppover. Da faller kulen ned på bakken.
Siden iskulen faller fort nedover, rekker den ikke å smelte i det tynne laget med plussgrader nær bakken.
Hvor store kan hagl bli?
Dette bildet fra Aberdeen Weather Service viser trolig verdens største hagl. Haglet fra Vivian i Sør-Dakota veier circa 0,88 kilo og har en diameter på 20 centimeter.
Foto: Aberdeen Weather ServiceHagl kan være meget ubehagelig å få i hodet, og til tider også farlig. I Norge er det vanlig med en diameter på noen millimeter, på størrelse med en ert.
Men det kan også forkomme hagl på størrelse med golfballer eller enda større.
De største haglkulene er observert i områder lenger sør, som Kina, USA eller India. I USA ble det observert en haglkule i juli 2012 med en diameter på rundt 20 centimeter og som veide 0,88 kilo.
