Denne uken er det yr-meteorolog Marianne Skolem Andersen som svarer:
Snøfnuggene starter livet som små iskrystaller inne i skyene. Når de faller vokser de sammen med andre iskrystaller og danner snøflak.
Hvis det er minusgrader helt ned til bakken faller nedbøren som snø. Ellers smelter snøen på vei mot bakken og det blir regn.
- Se video nederst i artikkel
- Har du værspørsmål? Send dem til yr-meteorologene!
Kalde skyer og varme skyer
SKYER: Alt vannet i skyene fryser ikke til is selv om det er minusgrader.
Foto: PrivatTemperaturen i atmosfæren avtar med høyden. På våre breddegrader er derfor hele eller deler av skyene i temperaturer under null grader. Dette er såkalte «kalde skyer».
Den delen av skya som er varmere enn null grader inneholder bare vann.
Ikke alt vann fryser til is i minusgrader
I motsetning til det man kanskje kunne tro fryser ikke alt vannet i skyene til is selv om temperaturen er under null grader.
Faktisk er det mange flere vanndråper enn iskrystaller selv om temperaturen er langt under null grader.
Ved minus ti grader kan det være en iskrystall per hundretusen vanndråper. Det er likevel iskrystallene som går seirende ut av forholdet.
Iskrystallene «krasjer» og blir til snø
Så vakre som disse blir ikke alle snøkrystaller. Mange snøkrystaller får nemlig en tøff ferd gjennom atmosfæren før de treffer bakken. De krasjer med hverandre, slår seg sammen, og noen går til og med i stykker.
Foto: www.colourbox.comVanndampen i atmosfæren kondenserer lettere på et iskrystall enn på en vanndråpe. Iskrystallene «stjeler» fra vanndråpene og vokser seg raskt store.
Når iskrystallene faller kolliderer de og vokser sammen. Snøflakene som dannes kan ha mange ulike former.
Dette avhenger av fuktigheten i lufta omkring og av temperaturen.
Nesten all nedbør vi har i Norge skyldes denne iskrystalleffekten. Hvis det er varmt i lufta under skyene smelter snøen til regndråper før den treffer bakken.
Se video av hvordan snøkrystaller blir til:
