Slår alarm etter nye mairekorder

Eksepsjonelt høye temperaturer. Issmelting i stort tempo. Ekstreme nedbørsmengder. – Klimaets tilstand så langt i år gir grunn til å slå alarm, sier amerikansk ekspert.

Ringsel

ISSMELTING I HØYT TEMPO: – Det som skjer i Arktis, påvirker resten av kloden, sier den amerikanske forskeren David Carlson.

Foto: Kit Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Mai er 13. måned på rad hvor det er satt temperaturrekord globalt, viser ferske tall fra NASAs Goddard Institute for Space Studies (GISS).

Tallene viser også at det har vært tidenes varmeste vår på den nordlige halvkule. Særlig bemerkelsesverdig har temperaturøkningen vært i Arktis.

Maitemperatur globalt

MAI 2016: Fargene på kartet indikerer avvik fra normaltemperaturen. Mai måned er tidenes varmeste, med en snittemperatur på 0,93 over normalen, ifølge NASA GISS.

Foto: NASAs Goddard Institute for Space Studies

– Unormalt er den nye normalen

Temperaturrekorden er ikke den eneste utviklingen som får forskerne til å slå alarm. Issmeltingen i Arktis i vår har foregått i et tempo man vanligvis ikke ser før i juli. Ekstremregnet i Frankrike i slutten av mai er av et omfang man ikke ser maken til på en mannsalder.

– Klimaets tilstand så langt i år, gir grunn til å slå alarm, sier David Carlson, leder for World Climate Research Programme.

– Unormalt er den nye normalen, slår han fast

Carlson mener den kraftige utgaven av El Niño i 2015/2016 bare delvis har skylden for temperaturrekordene denne våren. Utslipp av drivhusgasser er et sentralt stikkord.

Carlson er særlig begymret over den raske issmeltingen i Arktis.

– Det som skjer i Arktis, påvirker resten av kloden. Spørsmålet er: Vil denne endringstakten fortsette? Vil den aksellerere? Vi er i ukjent terreng her, sier Carlson i en pressemelding fra World Meteorological Organization.

Isen i Artkis

REKORDLAVT NIVÅ: Grafen viser utbredelsen av is i Arktis i mai måned i årene 1979-2016.

Foto: NATIONAL ICE AND SNOW DATA CENTER

Dramatisk utvikling

Rasmus Benestad byline

EN VARSLET UTVIKLING: Selv om vi stoppet alle utslipp nå, ville det gått noen tiår før vi merket effekten, sier klimaforsker Rasmus Benestad.

Foto: Bård Gudim

– Å slå alarm om klimaedringer er blitt gjort siden 1979. Men det er først nå vi ser tydelig det som har vært varslet i lang tid, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Rasmus Benestad. Han er enig med David Carlson i at klimautviklingen er dramatisk.

– Men den er ikke overraskende. At det er temperaturrekord for 13. måned på rad er nesten ingen nyhet lenger, det er det som er så trist, sier han. Tidligere denne uken ble det kjent at konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren blir rekordhøy i år. Det bekymrer ham.

– Det som ikke kommer så godt frem i disse tallene, er at økt drivhuseffekt også endrer vannets kretsløp. Disse to tingene henger sammen som tvillinger, påpeker Benestad.

Klimatilpasning blir viktig

Benestad sier at det er lettere å varsle klimaet globalt enn lokalt, siden varslingene er basert på statistikk. Utviklingen i issmelting, temperaturøkning og ekstremnedbør har vært varslet i lang tid. Så hvordan ser det ut fremover?

– Det er en treghet i klimasystemet, så selv om vi stoppet alle utslipp nå, ville det gått noen tiår før vi merket effekten. I tillegg til kutt i klimagasser, er det derfor viktig å tenke klimatilpasning. Akkurat nå lever vi i et klima som vi ikke er tilpasset for, sier Benestad.