Her er det snøskredfare i helgen

I det nye skredfarevarselet for helgen varierer skredfaren mellom faregrad 2 (moderat) og faregrad 3 (markert) i hele landet. (Se tabell lenger nede på siden).

Rolige vindforhold vil gi litt mer stabilt snødekke denne helgen, men ta fortsatt alle forholdsregler for snøskredfare.

– De fleste skiløpere omkommer i skred når skredfaren er moderat eller markert, faregrad 2 og 3, fordi snøen er relativt ustabil, samtidig som skredfaren kan være vanskelig å oppdage på grunn av mangel på direkte tegn på ustabile forhold, forteller skredekspert Steinar Bakkehøi ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

• Les: Slik bruker du en skredsøker!
• Les også: I helgen blir det knallvær i hele landet!

Her er det størst skredfare

Skredfaren forventes å holde seg relativt uforandret fredag.

Lørdag og søndag ventes snødekket å stabilisere seg grunnet rolige værforhold og lavere temperaturer, og skredfaren vil de fleste steder bli faregrad 2 (moderat).

• Sør-Norge: Etter flere dagers mildvær ligger skredfaren nå stort sett på faregrad 2 - moderat i Sør-Norge, men stedvis i høyfjellet kan det fortsatt lokalt være faregrad 3 - markert.
• Nord-Norge: Mye vind har ført til stor transport av fokksnø slik at skredfaren mange steder nå ligger på faregrad 3 - markert med mulighet for at skiløpere kan løse ut skred.

Sjekk snøskredvarsel for ditt område:

• Sjekk skredfarevarsel for hele landet 1. – 4. mars

Egne vurderinger viktigst

Selv om det legges ut snøskredvarsler kan du ikke stole blindt på dem. Dette er grove varsler som gjelder store områder. Du har ansvar for din egen sikkerhet.

– Man må alltid gjøre lokale vurderinger. Skiløperen må alltid gjøre vurderinger for fjellsiden han står ovenfor. Varsler vi skredfare 3 kan det være lommer med skredfare 4 og steder med skredfare 1 og 2, forteller skredekspert Frode Sandersen ved Norsk Geoteknisk institutt (NGI).

• Håper ny skredvarsling berger liv

Den europeiske skredfareskalaen

Snøskredvarsler fra NGI gis i henhold til den europeiske skredfareskalaen. Skalaen går fra faregrad 1 som er liten skredfare til faregrad 5 som er meget stor skredfare.

Slik ser skredfareskalaen ut:

Forklaringer til skala:

• Naturlige skred: Utløst uten menneskelig påvirkning
• Hengretning: Kompassretningen skråningen vender mot (sett nedover skråningen)
• Utsatte steder: Spesielt farlige steder

* Kan være beskrevet i mer detalj i teksten i et skredvarsel (bl.a. avhengig av høydenivå, hengretning (le-side, skyggeside) og terrengforhold).

• Moderat bratt terreng: Heng slakere enn ca. 30 grader
• Brattheng: Heng brattere enn ca. 30 grader
• Ekstreme heng: Terreng spesielt skredutsatt på grunn av bratthet (vanligvis brattere enn ca. 40 grader), terrengform, nærhet til rygg, underlagets ruhet.

** Tilleggsbelastning:

• Stor (f.eks. gruppe skiløpere uten avstand, snøskuter, sprengning).
• Liten (f.eks. en skiløper, snowboarder, en person på truger)

Hva skal til for å utløse snøskred?

Snødekket, terrenget og været bestemmer snøskredfaren i et område. De fleste skred går under eller like etter større snøfall. Snømengden som skal til for å utløse skred avhenger av vind og temperaturendringer.

• STERKT SNØFALL: Generelt øker skredfaren ved sterkt snøfall (mer enn ca. 20 cm pr. døgn), i kombinasjon med vind eller når lufttemperaturen stiger brått.
• SOL eller REGN: Skredfaren øker også når det er kraftig solinnstråling eller når det regner på snødekket.
• BRATTE SKRÅNINGER som ligger i lé for vinden er mest utsatt for skred. Unngå derforbratte skråninger hvor det ser ut til å ligge mer snø enn ellers i fjellsida.

Vær også oppmerksom i mindre heng dersom du har mistanke om skredfare. Selv om overflaten virker fast og hard, kan løse lag nede i snødekket medføre skredfare. Vær ekstra varsom dersom du ser at det nylig har gått skred.

Hører du «drønn» i snødekket, er dette tegn på skredfare.

• yr.no: Alt om snøskred og snøskredvarsling, slik oppstår snøskred
• met.no: Fakta om snøskred
• UT.no: Skredvett på topptur, lær deg å vurdere skredfaren
• ngi.no: Lær om snøskred her