Tettheten på snø varierer, men en tommelfingerregel for nysnø er at:
- 1 millimeter nedbør = 1 centimeter snø
Temperaturen er en viktig faktor for hvor mye snø som kommer og tommelfingerregelen er best når temperaturen er omkring null grader.
– Denne huskeregelen er god når snøen er tørr og fin, slik snø ofte er, sier statsmeteorolog John Smits.
Veldig tørr eller våt snø
Men når det er iskaldt ute eller når snøen er veldig kram er ikke regelen like presis.
– Når det er kaldt kan en millimeter nedbør bli ganske mange centimeter med snø. Hvis du tråkker foten hardt ned i 10 centimeter snø og den blåser vekk er ofte snøen veldig lett. Da blir det mange centimeter med snø av hver millimeter, forklarer Smits.
Kram og fuktig snø, eller sludd derimot er ofte tungt og da kan én millimeter nedbør pakke seg sammen til en halv centimeter snø eller mindre.
Slik måles snøen
Når meteorologene varsler og måler nedbørmengde bruker de alltid millimeter nedbør.
For å måle hvor mye snø som har kommet må de altså smelte den først.
– Vi måler nedbøren i forskjellige nedbørsmålere som vi tar med oss inn og smelter. Deretter heller vi den i måleglass med en millimeterskala. Viser glasset 10 millimeter vann betyr det at det har kommet 10 centimeter med snø, forklarer Smits.
- Se påskekveld klokken 20:00 på NRK1 - da viser John Smits hvordan meteorologene måler snøen!
Mye vann i én millimeter
Én millimeter høres så lite ut. Men egentlig er det langt mer når en snakker om snø.
Se for deg et bord med en liten kant rundt. Hell vann utover bordet slik at det dekker hele flaten. Dekker du bordet med en millimeter vann får du én liter vann per kvadratmeter.
– Har du en tomt på 1000 kvadratmeter og nedbøren måler én millimeter så har du fått én liter vann per kvadratmeter. Da har du egentlig 1000 liter vann på tomten din da, så det er ufattelig hvor store mengder med vann det kan være i noen millimeter, sier Smits.