At vinden i Norge ofte kommer fra vest, er velkjent.
Men helt ferske beregninger forsøker nå å tallfeste hvor ofte vinden i høye luftlag kan blåse direkte fra Island mot Norge.
Tallene, som kommer fra klimaforskere ved Meteorologisk institutt, viser at tilværelsen kan bli snudd på hodet store deler av året dersom Eyafjelljøkulls storesøster Katla får utbrudd:
- I mellom 10 og 15 prosent av tiden vil konsentrasjonen av aske være så høy at fly kan bli satt på bakken.
- Det kan for eksempel bety at én av månedens fire arbeidsuker preges av stans i flytrafikken.
Østlandet blir ikke spart
Prognosene viser at Nordvestlandet/Møre og Romsdal er mest utsatt for aske. Men resten av landet blir på ingen måte spart.
– Det som overrasket er at det også er store sannsynlighet for aske nord i Nord-Norge og på Østlandet, sier Knut Helge Midtbø, seksjonsleder i FOU-avdelingen til Meteorologisk institutt.
– Fjellene gir ikke så god skjerming som en østlending kunne ønske, legger han til.
Norge ligger midt i det såkalte Vestavindsbeltet. Det er grunnen til at akkurat vi er utsatt for askeskyer fra Island, forklarer Midtbø.
NORGE MEST UTSATT: Kartet viser hvor ofte asken vil være i 5000 meters høyde over Nord-Europa. Figuren viser hvor stor del av tiden konsentrasjonen av aske vil være større enn 0,1 milligram pr. kubikkmeter luft.
Foto: met.noKatla kan bli langvarig
Dersom vulkanen Katla våkner til liv kan utbruddet vare et helt år, skal vi tro professor ved NTNU Reidar Trønnes. Han har selv arbeidet flere år på Island.
Mest sannsynlig er det at utbruddet har kortere varighet. De siste syv hovedutbruddene fra Katla har vart i alt fra to uker til fire måneder, forteller Trønnes.
– Men det forrige utbruddet fra Eyafjelljøkull varte i to år. Det skjedde mellom 1821 og 1823, legger forskeren til.
Usikre, men realistiske beregninger
Det er gjort en rekke antakelser i Katla-beregningene fra Meteorologisk institutt:
- Vulkanutslippet er 25 ganger større enn det vi kjenner fra Eyafjelljøkull. Det representerer en ganske kraftig vulkan.
- Forskerne har tatt værdata for perioden 2000-2006 og beregnet hvor asken ville tatt veien hvis vulkanen hadde hatt utbrudd i disse årene.
- På kartet vises tallene for vintersesongen desember -februar. Disse tallene er ganske representative for året som helhet.
Det er selvsagt en del usikkerhet knyttet til denne typen prognoser, understreker Midtbø. Usikkerheten er blant annet knyttet til askemengde og hvor høyt opp asken kommer. I tillegg er det usikkert hvor flinke de norske forskerne har vært til å etterligne askens ferd gjennom luften.
– Erfaringer fra askeepisoden vi har hatt i år, viser imidlertid at vi har modeller som gir ganske realistisk forløp av slike hendelser, når vi sammenholder med satellittbilder og målinger, avslutter forskeren.
