Rekordmye sjøis i Antarktis

Mens sjøisen på Nordpolen forsvinner med stor fart er situasjonen på andre siden av kloden motsatt.

Det hele er et mysterium for klimaforskere verden over – men vel så mye er det en inspirasjon til å jobbe videre.

– Det vi lærer av dette er at vi har mer å lære, sier Ted Scambos, sjefsforsker ved National Snow and Ice Data Center.

– Det som skjer i Antarktis er overraskende og blir nå nøye fulgt av forskerne, legger den norske klimaforskeren Kerim Hestnes Nisancioglu ved Bjerknessenteret til.

Tre rekordår på rad

Ifølge ferske tall fra NSIDC nådde sjøisen i Antarktis årets største utbredelse 22. september.

Utbredelsen av sjøis i Antarktis var da på 20,11 millioner kvadratkilometer.
Dette er 1,54 millioner kvadratkilometer mer enn normalt, det vil si gjennomsnittet fra 1981 til 2010.

Målingene fra 2014 følger opp trenden fra 2012 og 2013, hvor det også ble satt nye rekorder for isutbredelse. Sjøisens utbredelse måles fra satellitter og dette har blitt gjort siden slutten av 70-tallet.

Mens vinteren er i anmarsj på den nordlige halvkule er det nå sommersesongen og smelting av sjøisen som står for døren i Antarktis.

Leter etter forklaring

Verden blir varmere og isdekket både nord og sør på kloden skulle ha smeltet – i teorien. Likevel gjør altså isen i Antarktis hopp i motsatt retning.

– Sjøisen i Antarktis er en av de områdene hvor ting ikke skjer som forventet. Da er det naturlig for forskere å spørre: OK, dette var ikke som forventet, hvordan kan vi forklare det? sier NASA-forsker Claire Parkinson.

En av flere mulige forklaringer handler om vindmønsteret.

Vindmønsteret endrer seg

Noen ganger endrer verdens vinder seg og kalde luftmasser strømmer ned over nye områder – som de for eksempel gjorde da en ekstrem kuldebølge slo inn over USA sist vinter.

I Antarktis mener forskere at plasseringen av lavtrykk har gitt gode forhold for sjøisen.

Gjentatte lavtrykk har ligget på vestsiden av kontinentet, hvor temperaturene faktisk går opp og isen minker. På sørsiden, i det enorme Rosshavet, vokser derimot isen.

Dette indikerer at lavtrykkene har pumpet varm luft inn mot vest og samtidig trukket kald luft fra kontinentet ut mot Rosshavet (NB! På den sørlige halvkule roterer lavtrykkene med klokken).

– Det man har observert er at vindene har økt i styrke, særlig i Rosshavet hvor isproduksjonen foregår, forteller Bjerknes-forsker Nisancioglu.

Ozonlaget påvirker

Hva er det som får vindene til å endre seg? Også her finnes det flere teorier, men en av dem som har fått mye oppmerksomhet handler om forhold i stratosfæren.

– En av faktorene som påvirker vindene i sørishavet er ozonlaget over polområdet. Som kjent har ozonlaget og ozonhullet vært i endring over de siste tiår, sier Nisancioglu.

Hullet i ozonlaget kan ha gjort lavtrykket vest i Antarktis dypere, noe som igjen har gitt kraftigere vinder.

Havet endrer seg

En annen forklaring handler om at vannet rundt Antarktis endrer egenskaper. Varmt havvann smelter den dype sjøisen, overflatevannet får lavere tetthet og mindre saltinnhold. Dermed fryser isen lettere.

Endringer i havets sirkulasjonsmønster kan også føre kaldt vann opp til overflaten og således også bidra til at isen fryser.

Snø er enda en faktor å ta hensyn til. Vekten av snø kan presse isen ned i vannet, og vann trenger deretter opp for så å blande seg med snøen. Den slapsete blandingen fryser i den kalde lufta og gjør isen tykkere, ifølge NASA.

Stort mysterium å løse

Det antarktiske kontinentet er enormt stort, omtrent en og en halv gang større enn USA.

Med kun 80 forskningsstasjoner, hvor omtrent halvparten er bemannet året rundt, sier det seg selv at forskerne har store utfordringer med å overvåke det som skjer. Satellittmålinger er ikke nok.

– Det har ennå ikke kommet en forklaring som jeg vil si folk har kunnet enes om, hvor de sier «dette er slått fast, det er derfor det skjer», sier Claire Parkinson i NASA.

Isutbredelse i Antarktis og Arktis september 2014 — Isutbredelse i Antarktis (venstre) og Arktis (høyre) september 2014. I nord er det sommer og isen er på et minimum, mens isen i sør er på sitt største. – Den sørlige halvkule er dominert av hav, mens den nordlige halvkule er dominert av land. Dette gjør at den globale oppvarmingen er mer markant i nord en i sør i og med at havet effektivt opptar mye av varmen og demper oppvarmingen som man opplever på land. Dette gir utslag i økt oppvarming på høye breddegrader i nord i forhold til høye breddegrader i sør, forklarer Kerim Hestnes Nisancioglu.
Foto: NSIDC

Mindre is totalt sett

Ser vi på totalen av sjøis i verden, er trenden nedadgående – på tross av det som skjer i Antarktis:

Siden slutten av 70-tallet har Arktis mistet gjennomsnittlig 53,9 kvadratkilometer med sjøis, mens isen i Antarktis har vokst med rundt 18,9 kvadratkilometer.

– Det vil si at sjøisen globalt har minket i takt med at klimaet har blitt varmere, sier Nisancioglu.

Forskerne forventer ikke lik oppvarming overalt på kloden, avslutter han.

– Noen områder blir også kaldere. Det er mye naturlig variabilitet som lokalt dominerer over den generelle globale oppvarmingen man har sett siden 1850 tallet.