Mai Lindegård spør om hvordan det står til med ozonlaget i Norge, Skandinavia og globalt.
Det korte svaret er: Ikke så verst.
Ozonhullet minker langsomt
Det kom dramatiske nyheter om ozonlaget på slutten av 1980-tallet, da det viste seg at ozonlaget krympet raskt. Årsaken var utslipp av ulike ozon-nedbrytende gasser (særlig KFK-gasser). På 90-tallet var tykkelsen på ozonlaget på sitt tynneste, og på årtusenskiftet var hullet i ozonlaget over Antarktis på sitt største.
Takket være Montreal-protokollen som ble signert i 1987, har utslippene og konsentrasjonen av ozon-nedbrytende stoffer i atmosfæren sunket betydelig.
Siden krisen på 90-tallet har ozonlaget langsomt blitt tykkere, og hullet over Antarktis har minket. Forskere regner nå med at ozonlaget vil nå tilbake til sin 'normale' tilstand rundt 2050.
Suksessen med å redde ozonlaget før det ble krise viser at det har enorm virkning å redusere utslipp av de skadelige stoffene. Klimagasser er en annen type gass som har annen prosess for nedbrytning, så det er vanskelig å sammenligne dette med de ozon-nedbrytende stoffene.
Når ozonlaget er på det tynneste på våren, kan solstrålene bli veldig sterke. Spesielt når solen reflekteres i snøen, er det smart med en ekstra dæsj solkrem.
Foto: Iris StraumeHvorfor er ozonlaget viktig?
Mesteparten av ozonlaget (90%) befinner seg i stratosfæren mellom 10 og 30 kilometer over bakken. Her splittes oksygenmolekyler av ultrafiolett (UV-) stråling og forholdene ligger til rette for dannelse av ozon. Dette er en komplisert, kjemisk prosess som er avhengig av sollys. Det dannes altså ikke ozon i polare strøk om vinteren, fordi det ikke er solinnstråling.
Hvis alt ozon ble fjernet, ville livet på jorden bli rammet av livsfarlig ultrafiolett UV-stråling fra solen. Bakkenær ozon skyldes ofte forurensning og har ikke innvirkning på UV-strålingen som treffer bakken, men kan ha helseskadelige effekter.
Ozonlaget 4. oktober 2017: Det er fortsatt et stort område over Antarktis hvor det er lite ozon. Siden det laveste nivået ble målt i 1992, går det nå mot en forbedring, selv om det vil ta lang tid før det normaliseres.
Foto: NASA Ozone WatchTykkelsen varierer fra dag til dag
I Norge overvåkes ozonlaget av Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) på oppdrag fra Klima- og forurensningsdepartementet (KLIF). På våre breddegrader er ozonlagets tykkelse normalt tynnest i oktober/november og tykkest i mars/april.
Det er ikke uvanlig med store variasjoner i ozonlaget om våren, gjerne opp mot 20 prosent endring i løpet av en dag på grunn av endringer i sirkulasjonen i stratosfæren. Dette gjør at UV-strålingen varierer tilsvarende. Det er derfor viktig å ta hensyn til varsler om svekket ozonlag og smøre seg med ekstra høy faktor når man skal være lenge ute - til og med i Norge!
Det finnes åtte målestasjoner for ozon i Norge, i alle landsdeler. Observasjoner, varsler og mer informasjon om ozon og UV i Norge kan man finne på uv.nilu.no og yr.no/uv-varsel/.
