Overvåkar vêret for å lære om sjøfuglane

Sjøfuglane på Hornøya har fått ein ny nabo. Den er lang og tynn, og skal gi ny kunnskap om korleis fuglane forheld seg til vêr og klima.

Værstasjon på Hornøya

NY PÅ ØYA: Vêrstasjonen skal gi informasjon om temperatur i lufta, luftfukt, vind, nedbør og windchill, den opplevde temperaturen.

Foto: Michel Mesquitas

Sjøfuglane på Hornøya i Vardø har fått mykje merksemd gjennom #NRKpiip og sakte-tv dei siste vekene. Men det er ikkje berre NRK som er opptekne av sjøfugl.

Forskarar frå Bjerknessenteret har sett opp ein splitter ny vêrstasjon på Hornøya. Den skal hjelpe fugleekspertane til å forstå korleis vêr og klima påverkar fuglane i den evige jakta på mat.

Vêrforskaren møtte vinden

Michel Mesquitas, klima og vêrforskar

FORSKAR: Michel Mesquitas skal bruke vêrdataa frå Hornøya for å få så nøyaktige målingar som mogleg til forskinga han gjer saman med Framsenteret og NINA – institutt for naturforsking.

Foto: UNI Research

Michel Mesquitas frå UNI Research i Bergen forskar på vêr og klima i spesifikke regionar. Saman med forskarar frå NINA, norsk senter for naturforsking, har han jobba med å analysere vêrmodellar opp mot GPS-målingar av sjøfuglane sine flybaner.

Denne jobben sende Mesquitas frå våte Bergen og heilt nord i landet, der ein ny vêrstasjon venta på han i Vardø.

Den skulle bu på Hornøya utanfor Vardø blant krykkjer, lomvi, gråmåke og toppskarv. Informasjonen skal forskarane bruke til å dobbelsjekke resultata vêrmodellane gir.

På Hornøya møtte han stormen og kulda han til da hadde forska på i trygg avstand.

– Det var kjempesterk vind og dårleg vêr som kom inn over øya natta før vi skulle installere vêrstasjonen. Vi måtte sette saman stasjonen inne i eit hus før vi sette den opp, fortel Mesquitas.

Lomvi på Hornøya

UNNA VEG: Lomvien har gått frå 21 000 til under 7000 hekkande par på Hornøya sidan 1980-talet. Kanskje kan vêrdata gi ny kunnskap om kva som fører til det kraftige nedgangen i bestanden.

Foto: Sindre Skrede / NRK

Det var også noko anna som gjorde sterkt inntrykk:

– Og så var det så sterk lukt av fuglane! Det gjer veldig inntrykk på meg å sjå fuglane, arbeidet blir meir interessant når eg har sett korleis dei flyr.

Stasjonen kom opp, den stod gjennom stormen, og står no og tikkar inn data om vêret på øya.

Små avstandar, store forskjellar

Korleis bestemmer sjøfugl korleis dei skal finne mat? Brukar de vind? Eller informasjon om temperaturen? Eller kanskje samlar dei informasjon frå sjølve havet?

Forskarane håpar at dei ved å samanlikne informasjon om vêret med fuglane sine ruter for å finne mat, kan lære meir om kva mekanismar som bestemmer i sjøfuglane sine liv.

Sjøfuglbestanden i Noreg har gått ned med 30 prosent dei siste ti åra. Spesielt er artane Krykkje og Lomvi råka av nedgang.

Kanskje kan forskarane forstå kvifor nedgangen er stå stor dersom dei finn ein relasjon mellom vêr og klima, og korleis fuglane oppfører seg.

Dei første dataa har allereie komme inn frå stasjonen.

– Dersom vi set opp vêrstasjonen år etter år kan vi også forske på korleis klimaet forandrar seg. Vi prøver å finne ein statistisk forklaring, slik kan vi kanskje føresjå kvar fuglane vil dra i leitinga på mat, avsluttar forskaren.

Vardø

FORSKJELL: Fei seks kilometerane ut til Hornøya frå Vardø kan gi store utslag på vêrmålingane. – Når vi var der viste stasjonen på Vardø ti meter i sekundet. Men ute på hornøya bles det 15 meter i sekund, fortel forskaren Michel Mesquitas.

Foto: Atle Markeng / NRK