Ny stor rapport: – Arktisk klima på vei mot en ny tilstand – Yr

Den arktiske vinteren kan bli hele 13 grader varmere om bare 80 år, dersom verden fortsetter sine klimagassutslipp som i dag. Det er ett av funnene i den store SWIPA-rapporten som legges frem i USA tirsdag morgen.

– Vi går inn i en ukjent verden hvis vi fortsetter som i dag. Temperaturøkningen er så kraftig, og den skjer så raskt, at den sannsynligvis vil sette i gang prosesser vi ikke vet enden av, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt, en av over nitti forskere bak rapporten.

Endringene i nord blir store også dersom verden følger Parisavtalen og kutter klimagassutslippene snarest, ifølge rapporten.

Kan merkes over hele verden

Rapporten oppsummerer det verdens forskere vet om klimaendringer i Arktis. Den er en oppdatering av den forrige store SWIPA-rapporten fra 2011, og inneholder data helt frem til 2017.

Miljøet i Arktis er i ferd med å bli varmere, våtere og mer variabelt. Selv trekker forskerne frem tre konsekvenser:

Isfritt Arktis: Sommerisen i Arktis kan være borte i løpet av 2030-tallet.
Havnivået kan stige mer enn tidligere antatt: Nye målinger tyder på at tidligere beregninger fra FNs klimapanel er for moderate.
Påvirker været langt unna: Et varmere Arktis kan endre været lenger sør på kloden. Til og med regntiden i Sørøst-Asia kan påvirkes.

Oppvarmingen av Arktis har konsekvenser verden over, sier Ketil Isaksen.

– Det vil påvirke både hav- og luftstrømmer over hele kloden, og det kan påvirke det globale havnivået. Smeltingen på grønlandsisen er for øyeblikket veldig stor, og den vil sannsynligvis bare fortsette i fullt monn i tiårene som kommer.

Oppvarmingen er «låst» de neste tiårene

Oppvarmingen av Arktis vil fortsette – eller akselerere – frem mot midten av århundret, uavhengig av hva verden gjør, skriver forskerne i rapporten.

Varmen er «låst inn» i klimasystemet på grunn av klimagasser vi allerede har sluppet ut, og på grunn av varme som er lagret i havet.

I siste halvdel av århundret kan betydelige kutt i utslippene derimot ha stor betydning:

Dersom Parisavtalen blir etterlevd (begrense økningen i global temperatur til rundt 2 grader), vil snitt-temperaturen i Arktis stige med 5–6 grader innen år 2100, om vinteren 7 grader (sammenlignet med snittet fra 1900-2000).
Dersom vi fortsetter som i dag, vil økningen bli på hele 10 grader, om vinteren opp mot 13 grader.

Uansett hvilket scenario som følges vil ikke Arktis vende tilbake til den tilstanden vi kjenner fra starten av dette århundret.

Ber politikerne i Arktis lede an

SWIPA-rapporten er del av et omfattende forskingsmateriale som blir presentert på ministermøtet i Arktisk Råd i Alaska 11. mai. Her stiller utenriksministre fra de åtte arktiske landene.

Daglig leder Lars-Otto Reiersen i Arctic Monitoring and Assessment Programme (arbeidsgruppen i Arktisk Råd som står bak den nye rapporten) forventer at ministrene nå vil agere. Kuttene av klimagassutslipp må bli høyere enn det de ser ut til å bli i dag.

– Ministrenes utfordring er å bli enig om oppfølgingen av det som står i rapportene. De åtte faste medlemslandene og de tolv observatørlandene står for til sammen rundt 80 prosent av CO₂-utslippene i verden. Det er viktig at denne gruppen setter i verk tiltak.

LANGLESING OM ARKTIS: Den store russiske klimanekten

Dette kan skje i fremtiden

Forskerne har fokusert på havis, snø, nedbør, permafrost og havnivå. Alle disse delene av kryosfæren vil gjennomgå store endringer frem til 2050, uavhengig av våre utslipp. I siste halvdel av århundret avhenger utviklingen av verdens klimagassutslipp, ifølge forskerne.