Ny rapport: Så mye kan havet langs norskekysten stige

Ferske beregninger fra Kartverket og Nansen/Bjerknessenteret viser at deler av Norge mest sannsynlig får oppleve rundt 50 centimeters havnivåøkning innen år 2100. Kanskje blir det også mer i byer som Stavanger og Bergen.

Når havet ligger stille og flatt kan noen ekstra centimeter virke ufarlig, men når høststormer med ekstrem flo og høye bølger slår inn over land kan følgene bli dramatiske. Og uendelig kostbare.

– Se for deg nyhetsbildet fra ulike ekstremværhendelser og legg på en halvmeter. Da er det et helt annet bilde vi snakker om, sier Jan Even Øie Nilsen ved Nansen- og Bjerknessenteret.

– Det går fortere og fortere

Akkurat nå stiger havet utenfor Norge med drøye 3 millimeter i året. Men utviklingen skyter fart.

Innen år 2100 venter forskerne at havnivået i forhold til land kan bli som i tabellen under, dersom ikke verden kutter sine utslipp av klimagasser.

– Havnivåstigningen skjer bare fortere og fortere. Det er cluet, sier Nilsen og legger til at det derfor også haster med å redusere utslippene.

200-årshendelser kommer hyppigere

Det er altså ekstreme hendelser med stormflo forskerne frykter mest i tiden fremover.

Gitt at stormaktiviteten holder seg som i dag, venter forskerne at stormflo-hendelser som tradisjonelt skal inntreffe hvert 200. år, vil komme mye hyppigere den neste tiden.

I Bergen og Stavanger kan dette nivået i verste fall bli overskredet i 40 av de 85 årene som gjenstår av dette århundret, skriver forskerne i sin rapport.

Regionale forskjeller

Fordi det fortsatt foregår landhevning i Norge vil havnivåøkningen variere regionalt.

Økningen vil være størst på Vestlandet, hvor landhevingen er minst.

– Landhevningen er sterkest i Bottenviken. Derfor har ikke Oslo og Midt-Norge sett mye til havnivåøkningen, sier Nilsen og legger til at også disse landsdelene vil oppleve økt havnivå i tiden som kommer.

– Havet stiger fortere og fortere og før eller senere vil havet ta igjen landhevningen. I Bergen skjedde det på 70-tallet.

– Vitenskapen har blitt bedre

Fremtidens havnivå har vært et omstridt tema, både nasjonalt og globalt.

I 2012 kom det to rapporter fra hhv. Kartverket og Nansen/Bjerknessenteret som sprikte i sine beregninger – rett og slett fordi de brukte ulike fremgangsmåter.

Denne gang er tonen en annen. De to aktørene har slått seg sammen, forteller Nilsen. I tillegg er datagrunnlaget fra FNs klimapanel bedre.

– Før gav klimapanelet bare tall for globalt gjennomsnitt. Nå har vitenskapen kommet så langt at de for første gang har kunnet utgi regionale fremskrivninger for havnivå.

Norge mindre utsatt

Landhevningen gjør at Norge kommer bedre ut av det enn andre land, når havnivået øker.

Ifølge FNs klimapanel kan verdens havnivå øke med mellom 52 og 98 cm innen år 2100, dersom ikke utslippene kuttes. Dette kan true store kystbyer og hele øysamfunn.

Klimapanelets beregninger har blitt kritisert for å være konservative og enkelte forskere tror havnivåstigningen vil bli høyere enn det beregningene viser.