Norge mot rekordvarme i 2014

– Jeg synes det er bekymringsfullt. Dette går definitivt feil vei, sier statsmeteorolog John Smits.

Den voldsomme varmen har klar sammenheng med de kraftige regnepisodene som vi har hatt i 2014, legger meteorologen til.

Kan bli overlegen rekord

Det er svært spesielle værmåneder vi nå har lagt bak oss. Norge har mer eller mindre svettet seg gjennom vinter, vår sommer og høst.

Ferske tall viser at temperaturen i Norge så langt har vært 2,3 grader høyere enn normalt.

Dersom trenden fortsetter ut året, er det snakk om en temmelig overlegen rekord: Den forrige rekorden ble satt i 2011, og da var temperaturen «bare» 1,8 grader over normalt. Målinger av temperatur i Norge er gjort siden 1880.

Spesielle hendelser

Denne uken har det vært mer sommer enn høst på Østlandet. Tirsdag hadde Nesbyen hele 19,3 varmegrader.

Det hele er fortsettelsen på en trend som vi har sett siden januar.

• Vinterværet ble hele 3,7 grader varmere enn normalt i Norge.
• Vårværet har aldri vært varmere enn det var i 2014.
• Sommeren ble svært varm – spesielt på grunn av juli måned som knuste alle nasjonale rekorder.
• September var varm og tørr og når oktober nå går mot slutten ser det ut til at også denne måneden får temperaturer godt over normalen.

– Varmen gir voldsomt regn

2014 har bydd på mer enn varme. Vi har også opplevd noen ekstremt våte episoder:

• I august fikk Norge sin første supercelle. Den gav hagl på størrelse med golfballer og voldsomme oversvømmelser på Østlandet.
• Og nå i oktober: Over 300 millimeter nedbør på tre dager gir 200-årsflom på Vestlandet.

Det hele henger sammen, forklarer John Smits. Varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft og dermed blir det også mer nedbør. Og årsaken til det hele heter global oppvarming, fortsetter han.

– Det er det som er årsaken. Vi endrer sammensetningen av atmosfæren og vi endrer dens egenskaper. Jeg synes det er bekymringsfullt.

Johns kollega Siri Wiberg Horjen klarer heller ikke glede seg over det varme været.

– Man burde ta dette som en advarsel og ikke være hoppende glad fordi det er varmt.

Plutselig kuldeperiode?

To måneder gjenstår av året – og før vi vet ordet av det setter sprengkulda inn.

Går vi tilbake til 2010 var det nettopp det som skjedde:

November 2010 viste seg å bli den kaldeste i manns minne. Måneden ble fulgt av en sprengkald desember – og totalt endte 2010 opp som det kaldeste året som noensinne er registrert i Norge.

Det kalde 2010 fikk god drahjelp av en iskald start på året, noe vi definitivt ikke har hatt i 2014. Det skal i det hele tatt svært mye kulde til for å hindre den nye værrekorden.

– Hvis vi holder koken ender vi opp med det varmeste året som er registrert, både nasjonalt og globalt, sier John Smits og sikter til målinger som viser at også temperaturen på verdensbasis kan bli rekordhøy i 2014.

• Tre forklaringer på den voldsomme kulda i 2009 og 2010

Se de uvanlige grafene

I tabellen under kan du se hvordan temperaturen har vært i Oslo, Bergen Trondheim og Tromsø så langt dette året.

Den røde linjen viser normal temperatur, mens den svarte linjen viser hvordan temperaturen (døgnmiddel) har variert fra dag til dag gjennom året.

Stort sett ligger den svarte linjen over den røde.

– Det har vært veldig korte innslag av kaldere vær dette året. Det er ikke vanlig at det hele tiden er så mildt, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt som har laget grafene.

Her kan du se hvilke år som har vært de varmeste i de ulike byene (antall dager med temperatur over normalen oppgitt i prosent). 2014-målingene går til topps i tre av byene når det gjenstår to måneder av året.