Desember 2010 er den fjerde kaldeste som er målt, og kulderekordene stod i kø. Men til tross for dette, ble det ingen rekordvinter.
Med en gjennomsnittstemperatur på minus 8,2 for hele Norge, legger den seg på en 17. plass over de kaldeste vintrene siden målingene startet i 1901.
Varm januar
Temperaturen lå 1,6 grader under normalen. Mens desember var svært kald, var januar relativt varm. Og februar ble kald og fuktig.
– Det har vært en vinter med mye svinginger. For ekspemel var det 3.9 grader over normalen på Røros i januar, forteller klimaforsker Hans Olav Hygen.
Det meste av landet fikk mindre nedbør enn normalt.
Uvanlig fenomen
Årsaken til at de to siste vintrene har vært så kalde er den «nord-atlantiske oscillasjon» (NAO), som har vært negativ usedvanlig lenge.
Et kraftig høytrykk vest for Norge setter en stopper for de milde og våte lavtrykkene som vanligvis raser inn over oss. I stedet blåser iskalde vinder fra Sibir og Arktis mot oss.
Fenomenet slo inn i desember 2009, og har vært her siden.
Detektivarbeid
Ikke på de siste førti årene har vi hatt en like lang sammenhengende periode med en negativ NAO.
Hvorfor dette værfenomenet oppstår er det ingen som vet. Få har klart å varsle det kalde været de to siste vintrene.
– Dette er et detektivarbeid. Vi prøver å finne ut hvem som har skylden for kulda, forteller Rasmus Benestad, som har ansvaret for sesongvarslene ved Meteorologisk Institutt.
Les mer om NAO på Metlex!
Tre teorier
Forskerne har tre ulike teorier om hva som er årsaken. Mindre sjøis i Barentshavet, mer snø i Sibir eller lavere solaktivitet.
– Vi har ikke kommet så mye nærmere en forklaring. Dette skjer sakte, og det er ikke så mange som jobber med dette, forteller Benestad.
Han føyer til at det også er vanskelig å si om de kalde vintrene er et regelmessig mønster, eller om det rett og slett er tilfeldig.
Det har vært kaldere
Fjorårets vinter var den 11. kaldeste siden målingene startet. Det har altså vært kaldere vintre enn de to siste.
1966 har rekorden. Da lå gjennomsnittstemperatur for hele Norge på minus 11,5 grader.
– Før 90-tallet var det kaldere vintre enn de vi ser nå, sier Benestad.
Han påpeker at samtidig som vi har hutret her hjemme, har kloden svettet det siste året.
– Den globale temperaturen har vært høyere enn normalt. Det er dette som er forskjellen mellom vær og klima. Det er ikke noe nytt at temperaturen svinger fra år til år, men ser man bort fra dette, blir det varmere og varmere, avslutter han.