Jan Petter Svendal og Leon Mellingen har foreviget hvert sitt tilfelle der bygeskyen er omringet av blå himmel og cumulus-skyer - den typen som vi ofte forbinder med godværsdager.
Likevel utvikler enkelte av disse godværskyene seg tilstrekkelig slik at regn, snø eller hagl faller til bakken. Nedbøren kan bokstavelig talt falle noe “ut av det blå”, men værtypen er faktisk ganske typisk for våren og april måned.
Konvektive skyer
Etter en lang vinter titter solen stadig oftere frem. Snøen har smeltet i lavlandet og bakken absorberer mer solstråling. Luften ved bakken oppvarmes og starter å stige lokalt - en prosess vi omtaler som konveksjon.
I et visst nivå vil vanndamp begynne å kondensere fordi temperaturen avtar med høyden - latent varme frigjøres, som fortsetter å løfte luftmassene vertikalt. Konvektive skyer dannes.
På våren vil denne prosessen avta ganske raskt fordi luftmassene har mindre fuktighet til rådighet. Det er altså begrenset hvor høyt disse skyene kan fortsette å vokse.
Iskrystalleffekten
I motsetning til vårbyger kan ettermiddagsbyger sommerstid være vesentlig mer opptårnet og nedbørstunge, ofte akkompagnert av lyn og torden.
Siden det fortsatt er kaldt i april, trenger ikke luftmassene å gå særlig høyt før vanndråper fryser til iskrystaller. Og det er nettopp samspillet mellom små vanndråper og iskrystaller, eller iskrystalleffekten, som gjør at skyene til slutt slipper nedbør mot bakken.
Stort sett all nedbør dannes på denne måten - den er altså lik sommer som vinter, men på våren inntreffer dette i lavere nivåer.
Cumulonimbus calvus
Bygeskyer blir på fagspråket omtalt som cumulonibus og klassifiseres videre i to undergrupper avhengig av vertikalt omfang. På vårparten er det vanligvis den minst utviklede varianten vi får oppleve - calvus, men også denne gruppen vil variere mye.
Overgangen fra cumulus til cumulonimbus calvus - eller fra opphold til nedbør - kan være hårfin (godt illustrert på bildene over). Kun små forandringer i den lokale termikken kan gjøre utslag, noe som er typisk for april måned der terrenget varierer mellom kalde snøkledde høyder og relativt varme daler.
Som i alle bygesituasjoner vil området hvor nedbøren treffer bakken være høyst tilfeldig.
