Hei Mari, og takk for spørsmålet!
På hjemmesiden til The United States Naval Observatory kan du beregne soloppgang, solnedgang og alle typer tussmørke for hvilken som helst posisjon på Jorda, nesten hundre år frem i tid.
I beregningene er det ikke tatt hensyn til at horisonten varierer fra sted til sted, avhengig av blant annet hvor det er fjell og åser. Programmet tar heller ikke hensyn til sommertid.
Tussmørke
Rett før soloppgang og rett etter solnedgang vil det være noe naturlig lys, på grunn av spredt og reflektert sollys i Jordas øvre atmosfære. Jordas overflate er da verken fullstendig opplyst eller helt mørk.
Denne perioden av døgnet kalles tussmørke og er tiden fra solnedgang til det blir helt mørkt (også kalt skumring/kveldsmørket), og tiden fra det er helt mørkt til soloppgang (også kalt demring/daggry/grålysning).
Tussmørke deles gjerne inn i tre kategorier.
Borgerlig tussmørke: Dette er grensen for når lyset er tilstrekkelig, under gode værforhold, for å tydelig kunne se objekter på bakken. Her kan noen utendørsaktiviteter gjøres uten bruk av kunstig lys.
Nautisk tussmørke: Her kan man under gode atmosfæriske forhold skille ut omriss av enkelte objekter på bakken. Normalt trengs kunstig belysning for å fortsette med utendørsaktiviteter.
Astronomisk tussmørke: Sola bidrar ikke med naturlig lys, og de fleste vil regne himmelen som helt mørk.
Værets innvirkning
Mengden naturlig lys i tussmørke vil avhenge av atmosfærens tilstand, og spesielt av lokale værforhold. For eksempel vil det være mer lys tilgjengelig når det er klarvær enn overskyet, og hvit snø på bakken vil gi mer lys enn for eksempel et mørkt myrområde.
Lengre tussmørke ved polene
Et sted på ekvator vil passere gjennom de ulike typene av tussmørke raskt. Etter hvert som man kommer nærmere polene, beveger sola seg mot horisonten i stadig mindre vinkel, og man vil passere saktere gjennom de ulike typene av tussmørke.
På våre breddegrader er tussmørket kortest nær jevndøgnene, litt lengre rundt vintersolverv og mye lengre i tiden rundt sommersolverv.
Hilsen Anders
P.S. En god del informasjon om dette kan man også finne i Almanakk for Norge, utgitt av Universitetet i Oslo, Institutt for teoretisk astrofysikk.