Mer av det farlige regnet

Her kan du se hvor mye våtere din del av Norge har blitt, og hvor mye våtere det kan bli i fremtiden.

Voldsomt flom Odda

VOLDSOMME KREFTER I ODDA: Kraftig regn over flere dager var grunnen til at elvene flommet over på Vestlandet i oktober 2014. Slike episoder kan komme oftere i fremtiden.

Foto: Erik Rolandsen

På datamaskinen til klimaforsker Reidun Gangstø ved Meteorologisk institutt ligger tall som viser at været i Norge har blitt stadig våtere. Og dermed også farligere.

Reidun Gangstø

KLAR TREND: – Beregninger viser at været blir våtere også i fremtiden, sier klimaforsker Reidun Gangstø.

For regn er ikke bare ubehagelig, forteller Gangstø som har ekstremnedbør som spesielfelt. Når vannet kommer i store mengder har det i seg krefter som kan true både liv og verdier.

Naturkatastrofer som snø-, stein-, jordskred og flom er ofte forarsaket av været, og da særlig av regnet. Steinsprang er den hendelsen som har svakest sammenheng med værkreftene, viser forskning.

– Norge ikke forberedt

Norge har blitt hele 20 prosent våtere siden målingene startet i 1900, forteller Gangstø.

Men hva så, undrer forskeren? De dramatiske endringene krever at noen reagerer. At samfunnet følger opp.

– Det som bekymrer meg er at Norge ikke er forberedt på dette. Beredskapen er ikke klar til å håndtere et vær som endrer seg, sier Gangstø og viser til en fersk rapport om beredskap fra Røde Kors.

– Men den aller største bekymringen min er det stadige utslippet av klimagasser. Her er det minst like viktig med handling.

I denne saken får du et lite dypdykk i tallene som Gangstø og hennes kolleger sitter på. De viser hvordan nedbøren i Norge har endret seg og hvordan den kan komme til å endre seg i fremtiden.

Hele Norge har blitt våtere

Den totale nedbøren i Norge har økt med 20 prosent siden målingene startet i 1900. Variasjonene fra år til år er store, men trenden er likevel tydelig:

Årsnedbør i Norge 1900-2013
Foto: MET

Det vi ikke ser ut fra denne grafen er at økningen er ulik rundt om i landet, avhengig av hva slags nedbørtype vi ser på.

Nedbør over ett døgn (fortid): Østlandet har økt mest

Da det såkalte Hatlestadraset to tre liv i Bergen i 2005 var det ekstremt mye regn på kort tid som var årsaken. I døgnet før skredet kom det hele 156 millimeter regn i Bergen.

Kartet under viser at årlig maks døgnnedbør har økt siden 1957 og fram til i dag: Mens økningen totalt er på 10-15 prosent ligger den noe høyere på Østlandet, med 15 prosent.

– Kanskje er det en økning av kraftige og plutselige byger om sommeren som bidrar til å løfte statistikken i øst, sier Gangstø. En slik byge opplevde Oslo i juni sist sommer, da regnet omgjorde deler av byen til svømmebasseng. Rekordmye 46,1 millimeter kom på bare en time.

Noen har også fått mindre av slik ekstrem nedbør. I deler av Midt-Norge har enkelte områder hatt en reduksjon av de største nedbørssummene.

Ekstremnedbør 1 døgn

Kartet til venstre viser hvem som har fått mest nedbør over ett døgn, i gjennomsnitt mellom 1957 og 2010. Kartet til høyre viser hvem som i perioden har opplevd en økning. Blått betyr mer nedbør, rødt mindre. Kartene er basert på faktiske observasjoner av nedbør.

Foto: MET

Nedbør over ett døgn (fremtid): Fortsatt økning på Østlandet

Kraftig regn som kommer på kort tid kommer til å øke i fremtiden, viser beregningene til Reidun Gangstø. Økningen er særlig tydelig på Østlandet og i indre strøk. Det vil også bli mer slik nedbør i Nord-Norge.

I Midt-Norge er det mer usikkert hvilken retning disse nedbørsmengdene kommer til å endre seg, og i noen små områder her viser noen prognoser at det blir en nedgang.

Ekstremnedbør 1 døgn fremtid

Kartet til venstre viser hvem som kan få mest nedbør over ett døgn i fremtiden. Kartet til høyre viser hvem som kan oppleve den største endringen. Blått betyr mer nedbør, rødt mindre.

Foto: MET

Nedbør over 10 døgn (fortid): 90 prosent økning på deler av Sørvestlandet

Da oktoberflommen vasket med seg hus og gater på Vestlandet sist høst var årsaken regn i flere dager. Særlig de tre siste døgnene kom det store mengder, men også i tiden før dette hadde det regnet. Bakken var mettet og kunne ikke ta til seg mer vann. Dermed rant det over.

Kartene under viser at nedbør over ti døgn har økt mest langs kysten, kanskje særlig på Sør- og Vestlandet. Enkelte steder i dette området viser målingene at økningen har vært på opp mot hele 90 prosent.

På landsbasis er økningen på 30-50 prosent.

Ekstremnedbør 10 døgn

Kartet til venstre viser hvem som har fått mest nedbør over ti døgn, i gjennomsnitt mellom 1957 og 2010. Kartet til høyre viser hvem som i perioden har opplevd en økning. Blått betyr mer nedbør, rødt mindre. Kartene er basert på faktiske observasjoner av nedbør.

Foto: MET

Nedbør over 10 døgn (fremtid): Stadig våtere i vest og nord

Den langvarige regnet som varer og rekker kommer, ifølge prognosene, særlig til å endre seg langs kysten, på Vestlandet og i Nord-Norge.

I Midt-Norge er det mer usikkert hvilken retning disse nedbørsmengdene kommer til å endre seg, og i noen små områder her viser noen prognoser at det blir en nedgang.

Ekstremnedbør 10 døgn fremtid

Kartet til venstre viser hvem som kan få mest nedbør over ti døgn i fremtiden. Kartet til høyre viser hvem som kan oppleve den største endringen. Blått betyr mer nedbør, rødt mindre.

Foto: MET