Lokalt skredvarsel må kjøpes

Bare de som betaler kan få et lokalt skredvarsel i dagens Norge. Slik vil det sannsynligvis også være i fremtiden.

Horrvikfonna Sunndal

SUNNDAL: Dette skredet gikk torsdag. De fleste liv går ikke tapt ved slike ulykker, men når skiløpere utløser skredene.

Foto: Alex Veter

– Norge er et veldig stort land med få innbyggere. Det er en grense for hvor store deler av landet man kan jobbe detaljert for, sier Anders Solheim ved Norges Geotekniske institutt.

Solheims kollega ved NGI, Kjetil Brattlien, kom torsdag med krass kritikk av skredvarslene i Norge .

yr.no har tatt en ringerunde til dem som har ansvar for varslingen. Den viser at forbedringer kan komme allerede neste vintersesong. Men varsling på lokalt nivå må skredutsatte Norge se langt etter. Prislappen blir rett og slett for høy.

Flere hundre tusen kroner

I dag varsles skred i Norge på to måter:

  1. Meteorologisk institutt varsler for store regioner dersom skredfaren er «stor» eller «meget stor» (selv om de fleste ulykkene skjer når skredfaren er liten ).
  2. Skal du ha skredvarsel på et mer lokalt nivå, som for eksempel for en utsatt veistrekning, må du kjøpe tjenesten privat.

Den private varianten er det NGI som står for.

– Vi er nødt til å tjene pengene våre selv, sier avdelingsleder Anders Solheim.

Statens Vegvesen og Jernbaneverket er blant NGIs kunder denne vinteren.

– Skredvarsling for et område i en hel vintersesong koster alt fra et par hundre tusen kroner og oppover. Det varierer veldig med hvor stort og komplisert området er, opplyser Solheim.

Alpene

FOREGANGSLAND? – Det er riktig at Alpelandene satser mer på varsling. Men Norge er et mye større område. Sveits og Østerrike er jo til sammen like stort som det østafjeldske, sier Tor Helge Skaslien ved Meteorologisk institutt.

Foto: NRK

Vil ha mer ressurser

Hos Meteorologisk institutt står ikke lokal skredvarsling på ønskelisten. Det vil være svært arbeidskrevende, forklarer regionleder Tor Helge Skaslien.

– Snøskredvarsling er påvirket av været og av historiske forhold: Hva skjedde med den snøen som falt for to måneder siden? Steder i nærheten av hverandre kan også ha helt ulike skredforhold.

Men forbedringspotensialet er likevel stort, sier han.

– Det brukes veldig lite ressurser på skredvarsling i dag.

Varsel hver eneste dag

180 liv har gått tapt i skredulykker siden 1972. Denne vinteren har Norges vassdrags- og energidirektorat (som har ansvar for å forebygge skredulykker) utredet måter å bedre skredvarslingen på.

Det er særlig to endringer de ser for seg, forteller Anne Britt Leifseth, direktør i NVEs skred- og vassdragsavdeling.

  1. Det skal varsles hver dag uavhengig av faregrad gjennom hele vintersesongen.
  2. Varselet skal være regionalt rettet.

– Må ordne selv

Om mer lokale varsler kunne ha reddet liv i fremtiden, vil verken NVE, Meteorologisk institutt eller NGI kommentere direkte.

– Vi er klar over at mange ønsker å ta det videre, men dette er så langt vi mener at vårt oppdrag går, sier Leifseth.

– Det kan hende man vil ha et mer lokalt varsel, men da må man ordne det selv, avslutter hun.

Se den internasjonale skredfareskalaen på ngi.no

Les mer om siste ukens skred på Nordvestlandet: