Vinteren vi nettopp har lagt bak oss var både rekordtørr og rekordvåt, og dermed et rykende ferskt bevis på hvilket væreldorado vi nordmenn bor i. Her kan du få det meste av hva værgudene har å by på – på en og samme tid.
Været i Norge er ikke så ekstremt farlig sammenlignet med mange andre land. Men når det kommer til kontraster – da ligger vi i verdenstoppen!
– Forskjellene er helt fantastiske. Været i sør og nord kan være som to ulike planeter. Det har jeg kjent på kroppen, sier Eli Kari Gjengedal som har reist rundt i kontrastenes rike det siste året under opptak til tv-serien Værbitt.
- Eli Kari Gjengedals kronikk: Ein vêrjegers betraktningar
- Les om tidenes værjakt på NRK!
- Se første program i Værbitt-serien!
Norge – et lilleputtland
Været i Norge er på ingen måte til å kimse av. Vi har vinder som løfter hustak som de var hatter. Vi har iskald luft fra Sibir som legger landet i fryseboksen i ukesvis. Vi har mengder med snø som på tragisk vis tar liv hver vinter. Og vi opplever flom og regn som vasker bort veier, toglinjer og hus.
Men om du sammenligner med andre land i verden er Norge et lilleputtland, nesten uansett hvilket værfenomen det er snakk om:
- USAs tornadoer kan bli dobbelt så kraftige som den sterkeste norske vinden som noensinne er mål, Nyttårsorkanen i 1992.
- Enkelte steder i India får over 11 meter regn i året. Dermed blir Brekke, Norges våteste plass, bare som en sølepytt å regne med sine årlige 3,5 meter.
- Ei heller har vi ekstrem tørke eller kulde, som i Afrika og Sibir.
- Ikke en gang mest skyer kan vi skryte av å ha!
Snø, regn og badeliv på 17. mai
Mens det farlige været i Norge oppstår fra tid til annen, er værkontraster noe vi opplever nærmest hele tiden. Vinteren vi nettopp har lagt bak oss er et prakteksempel:
Mens Midt-Norge har opplevd tidenes tørke, har Øst-og Sørlandet nærmest druknet i skyer, snø og regn. Og over hele landet har mildværet regjert, i sterk kontrast til de iskalde vintrene for bare et par år siden.
Og nå som våren er her, står flere kontraster i kø: Dette er tiden hvor vinteren gjerne klamrer seg fast i nord, mens sol, varme og badeliv inntar hverdagen i sør.
17. mai er en vårdag da vi legger spesielt godt merke til været. Her kan du se hvor utrolig mye forskejllig vær vi kan ha nettopp denne dagen:
Derfor har vi så store kontraster
Forklaringen på hvorfor vi opplever så mye forskjellig vær har med Norges plassering og utforming å gjøre.
- Lavtrykkene feier inn over oss året rundt. Ved polarfronten fødes lavtrykk på løpende bånd, når varm luft fra tropene møter kald luft fra polområdet. Dette skjer stort sett et sted mellom 50 og 70 grader nord. Norge ligger dermed midt i kampens hete og lavtrykkene feier inn over oss året rundt!
- Norge er kjempelangt land. Fra sør til nord er det hele 13 breddegrader. Om du vipper Norge rundt, havner spissen av Finnmark nede i Middelhavet. Høytrykk og lavtrykk er sjeldent store nok til å dekke hele landet, derfor er det ofte motsatt vær i sør og nord.
- Norge har høye fjell og dype daler: Topografien lager værskiller mellom øst og vest i Sør-Norge, og mellom områdene nord og sør for Stad og Dovre. Og de skaper forskjell i vær fra en dal til den andre. Om landet var flatt hadde kanskje Oslo og Bergen vært like våte?
Eli Kari – fra nytelse til dødsangst
Eli Kari Gjengedal er fascinert av hvordan været skifter på kort tid, gjerne over korte avstander.
– Du kan være inne i ei lun vik med helt ok temperaturer. Så kjører du bare en kilometer og det er mye kaldere, mer vind og et helt annet skydekke.
For Eli Kari betyr også kontrastene dramatikk. I løpet av to ferbuardager i 2013 testet hun to typer vintervær: det stabile innlandsklimaet på Røros i Trøndelag og det uforutsigbare og heftige været på «barbarkysten» av Finnmark.
– Det var ellevilt. Å reise fra kaldt, vindstille og solrikt vintervær til full storm. Fra noe så vakkert til noe så robust, sier Eli Kari som innrømmer å ha vært livredd da hun kjørte scooter alene på fjellet i Finnmark uten å kunne se noe på grunn av all snøen som virvlet rundt henne.
Her kan du bli med på kontrastreisen fra Røros til Mehamn - opptak gjort i løpet av halvannet døgn i februar 2013:
De mest ekstreme kontrastene
Værstatistiker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt har samlet noen av de mest ekstreme værkontrastene som er målt i Norge. Listen har tidligere vært publisert i Naturen, med bidrag fra værstatistiker Bernt Lie:
Største temperaturforskjell samme klokkeslett: 56,7 grader. Karasjok har -50,9 mens Utsira har +5,8. 31. desember 1885 kl 14.
Største temperaturforskjell samme dag: 60,9 grader. Karasjok har -51,4 mens Kristiansand har +9,5. 1. januar 1886.
Størst lokale værforskjell: Kuling fra vest på øya Tennholmen, drøye 3 mil vest for Bodø, mens det samtidig inne i byen blåste kuling fra øst, 9.februar 1998.
Største temperaturstigning på en time: 18 grader. Nyttårsaften 2010 mellom kl 19 og 20 steg temperaturen fra -11,5 til +6,5 grader på Gulsvik i Buskerud.
Største temperaturfall på en time: 12,3 grader. 30. juli 2008 mellom kl 15 og 16 falt temperaturen fra +24,2 til +11,9 på Venabu i Oppland.
Største temperaturstigning på en dag: 35,5 grader. 30. januar 1993 steg temperaturen fra -28 til +7,5 grader på Oppdal.
Største inversjon i Oslo: 15,4 grader. Blindern har -13,1 mens Tryvasshøgda har +2,3. 5. januar 2002.
Største trykkforskjell ved samme tidspunkt: 75,6 hPa. Et kraftig lavtrykk utenfor Nord-Norge gir et lufttrykk på 958 hPa. Samtidig nyter Sør-Norge godt av et høytrykk over Storbritannia/Nord-Sjøen og et lufttrykk på 1033,6 hPa. 30. desember 1991. I vårt langstrakte land er det ikke uvanlig med forskjeller på 10–20 hPa.
