Kvifor fekk Syden snøen i vinter?

Medan snøen har uteblitt mange stader i Sør-Noreg i vinter, har både Sahara, Italia og Spania fått snø. Kvifor?

SPAIN-WEATHER/

SNØ I SPANIA: Ein mann lagar snøengel i Ronda, nær Malaga i Spania no i vinter.

Foto: JON NAZCA / Reuters

Hans skriv til yr-meteorologane og er skuffa over den sør-norske snøvinteren. «Kvifor får eit varmt land som Italia mykje snø, medan hos oss i det kalde nord er det bart?»

Den enkle forklaringa til Hans er at milde maritime luftmassar har styrt veret i Sør-Noreg i vinter, medan kalde kontinentale luftmassar saman med «sjø-effekten» har påverka veret i Italia.

«Sjø-effekten» ga snø i Syden

«Sjø-effekten» er grunnen til at nokre område i Italia har fått mykje i vinter. Denne effekten oppstår når kald og tørr kontinental luft strøymer over lengre strekningar med varmt hav (i storleik kring 100 km).

Lufta nærast sjøen fangar opp vassdamp som seinare blir instabil, og vi får konveksjon. Over land blir konveksjonen forsterka av tvungen oppstiging av luft over terreng, noko vi kallar orografisk effekt.

Bora-vinden gir snøvêr

Område som opplever «sjø-effekten» vil oppleve intenst snøver, ofte med torevêr, der det kan snø mange centimeter i timen, gjerne over fleire døgn. Snømengder på fleire meter er ikkje uvanleg. Maksområdet for snømengde ligg gjerne oppstrøyms litt innforbi kyststripa.

Grunnen til at snøveret kan vare i fleire døgn er at slikt ver ofte heng saman med ein stabil og storstilt kaldluftsdrenasje over sjø, forårsaka av tilnærma stasjonære lågtrykk og høgtrykk. I Italia er det den kjendte fallvinden Bora som forårsaker snøvêret her.

SPAIN-WEATHER/

SJØ-EFFEKTEN:«Sjø-effekten» er grunnen til at nokre område har fått mykje i vinter i Syden.

Foto: JON NAZCA / Reuters

Stor temperaturskilnad mellom sjø og luft

«Sjø-effekten» kan skje både over saltvatn og ferskvatn. Sjøtemperaturen kan gjerne vere opp til 20 grader medan lufttemperaturen bør vere lågare enn 0 grader. Det viktigaste kriteriet for «sjø-effekten» er at temperaturskilnaden mellom øvre og nedre luftlag når ein nødvendig skilnad eller terskelverdi.

Område som er mest utsette for «sjø-effekten» er vestlege område i Østersjøen, Norskekysten mot Skagerrak, austkysten til Italia, og nordlege delar av Tyrkia. Andre område er det Kaspiske hav, nordlege delar av Japan, og ved dei store innsjøane i USA. I Noreg er det helst Skagerrak-kysten som kan oppleve denne effekten.

Sjø-effekten oppstår også når aktiske luftmassar strøymer over nordlege delar av Atlanterhavet og Barentshavet. Denne luftstaumen er langt mindre stasjonær og kjem av lågtrykk som vandrar i området. Derfor får vi ikkje den ekstreme oppstuinga av snø i eitt område som vi for eksempel gjer i Italia.