Det er ikke særlig rart at Norge er kaldt: landet ligger langt mot nord og det er bare så vidt solstrålene slipper til.
Men det kunne ha vært så utrolig mye kaldere, slik som for eksempel i Canada.
– Om vinteren er det 30 grader forskjell mellom oss og Canada på den andre siden av Atlanterhavet. Det er mye. Nord-Canada er jo svinekaldt, sier klimaforsker Tore Furevik ved Bjerknessenteret til yr.no.
Solstrålene må jobbe hardt
Iskalde Norge, dampende varme ekvator. Det er sola som gir de store temperaturkontrastene på jorda.
Mens sola skinner rett på ekvator, kommer strålene i skjev vinkel på oss her i høye nord.
Der en enkelt solstråle varmer opp et lite område ved ekvator, må tilsvarende stråle varme opp et mye større område i nord. Her kan du se hvordan meteorologlandslaget forklarer det hele:
Ikke takk Golfstrømmen
Om breddegrad og solinnstråling fikk styre temperaturen alene, ville Norge vært like kald som Sibir og Canada. Slik er det selvsagt ikke!
En barnelærdom er at vi skal takke Golfstrømmen for at det tross alt er så mildt her, og at ikke istida setter inn. Men …
Glad i lavtrykk: – Uten dem hadde Norge vært iskaldt, sier klimaforsker Tore Furevik.
Foto: Arkivfoto: UiB– Det er en sannhet med modifikasjoner at Golfstrømmen er så viktig, sier Tore Furevik.
– Lavtrykkene gjør Norge levelig
Det er hele tolv år siden Furevik og mange av kollegene la til side teorien om at Golfstrømmen var så viktig for det milde klimaet i nord. Da viste den amerikanske forskeren Richard Seager at helt andre ting spilte inn:
Det var luftstrømmene og ikke havet som holdt oss varme.
- Les om luftmasser i Meteorologileksikonet
Våte stormfulle lavtrykk fra vest, som blant annet har gitt ekstremværene Jorun og Kyrre, står kanskje ikke høyest på nordmenns ønskeliste. Men fordi lavtrykkene frakter med seg så mye mild og fuktig luft fra Atlanterhavet har vi likevel all grunn til å elske dem.
– Det er de som gjør det levelig her i Norge, sier Furevik.
En ekstra bonus får vi på grunn av den skyhøye fjellkjeden Rocky Mountains. Når lufta passerer fjellene bukter den seg sørover, blir varmet opp over varmt hav og går deretter «oppover» i retning Norge. Det er derfor vi har så mange sørvestlige vinder, forklarer forskeren.
Rocky Mountains styrer luftstrømmen mot sør før den treffer Norge: Fjellkjedens strekker seg fra New Mexico i sør til Alaska i nord. Høyeste punkt er 4401 moh.
Foto: Dougtone / FlickrSnurrer jorda andre veien
Det er enkelt å bevise hvor viktige luftstrømmene er – vel å merke på forskernes supercomputere:
Fordi jorda roterer fra vest til øst, kommer lavtrykkene og luftmassene som treffer Norge nesten alltid fra vest. Hadde jorda snurret andre veien hadde vi i stedet for de varme lavtrykkene hatt luftstrømmer fra det kalde Sibir.
- Les om corioliskraften i Store norske leksikon
Når forskerne eksperimenterer med dette er effekten på temperaturen tydelig: Får du vind fra kontinentet blir det kaldt, får du vind fra havet blir det varmt.
Om jorda hadde snurret motsatt vei, ville Norge hatt veldig kalde vintre, mens innbyggerne i Canada på andre siden av Atlanterhavet hadde fått de varme og våte vintrene.
Helt avhengig
– Vi er fullstendig avhengig av varmetransport i atmosfæren, sier Furevik.
Forskeren understreker imidlertid at Golfstrømmen spiller en større rolle jo lenger nord du kommer.
– I Nord-Norge og Barentshavet blir Golfstrømmen mer viktig for klimaet, for der bestemmer den hvor isgrensen går. Om du har åpent hav eller isdekke gir veldig store forskjeller på lufttemperaturen.
– Men ser du på temperaturen i England, Frankrike og sikkert også i Bergen spiller Golfstrømmen altså en liten rolle sammenlignet med luftstrømmene.
Cold Response: tv-serien Værbitt sender direkte fra militærøvelsen 'Cold Response' i Bardufoss denne søndagen. Det kalde og ville været er grunn at mange andre land sender sine soldater hit for å trene. Men om de ville hatt strengere kulde burde de reist til Nord-Canada eller Sibir.
Foto: Sindre Skrede
