Seniorforskar Knut-Frode Dagestad svarer:
Det er vanleg å angje nedbørmengd i millimeter (mm), som er høgda på den vassøyla ein får dersom vatnet vert samla i eit målebeger. Høgda på denne søyla er uavhengig av flatearealet, og difor den samme anten målebegeret er ein kvadratmeter stort, eller eit plastrøyr med nokre centimeter i diameter.
Dersom ein vil rekne om frå millimeter (høgde) til liter (volum), må ein derimot ta omsyn til flatearealet. Ein millimeter med regn vert ein liter over ein kvadratmeter, men kun 0.1 desiliter dersom målaren er 10x10 centimeter. Dersom det reknar ein millimeter over heile Bergen kommune, vert dette nesten ein halv milliard liter!
Tidsrommet er viktig
Ofte gjeld nedbørmengd i millimeter for 24 timar, sidan målarar tradisjonelt har vore tømde berre ein gong per døger. 20 millimeter på eit døgn svarer til nesten 1 millimeter per time i snitt, og det er ganske kraftig regn.
I meir ekstreme tilfelle kan det imidlertid også regne 20 millimeter eller meir på berre ein time. Då vil ein gjerne få problem med at avløpsrøyr og kummar ikkje greier å ta unna raskt nok. men nokre byar og stader er betre rusta for slikt enn andre.
Den mest ekstreme nedbørintensiteten som nokon gong er målt, var i 1970 i Guadeloupe i Karibia: Då kom det 38 millimeter regn på eit einaste minutt. Det er omtrent som å få ei bøtte tømt over hovudet.
Dersom det regnar 20 millimeter på ein månad vil ein imidlertid kalle det ein svært tørr månad.
Altså er det tidsrommet som avgjer om vi vil kalle 20 millimeter for mykje eller lite regn.
Som ein tommelfingerregel kan ein gjerne bruke at 1 millimeter per time er ganske kraftig regn. Det kan være nyttig å ha i bakhovudet dersom ein til dømes ser på “Time for time” i Yr-appen, der nedbøren er gitt per time og ikkje per døger.