Kan vi se slike superceller i Norge?

I USA tordner slike gigantiske uvær. Yr-bruker Michael har sendt et spørsmål til yr-meteorologene om såkalte superceller også kan forekomme i Norge.

Supercell

Superceller er ekstra kraftige tordenvær med roterende luftmasser.

Foto: Wikipedia

Supercelle

Superceller er den kraftigste typen konvektivt uvær man kan ha.

Foto: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f2/Burza_Czestochowa.jpg

Jeg er nesten fristet til å si nei, men tordenværet i Oslo i 2009 (se faktaboks) har fått meg til å revurdere. Mye tyder på at dette uværet var mye mer intenst enn en «vanlig» tordensky.

Supercelle = gigantisk tordensky

En supercelle er en tordensky karakterisert av kraftig stigende, roterende luftmasser (mesosykloner).

I tillegg til torden kan de gi voldsomme vindkast, haglbyger og til og med tornadoer.

  • Har du bilder av tordenvær? Send til yr@nrk.no!

Supercelle over Oslo?

På bildet over kan man se karakteristiske linjer, nesten som sukkerspinn. Dette utseendet er typisk for superceller, og kommer av den roterende luften i skyen.

Man kan også se antydning til en såkalt «veggsky». Alt dette kan tyde på at dette tordenværet var en supercelle, og ikke en vanlig tordensky, men det er en subjektiv vurdering, og nesten umulig å bekrefte eller avkrefte.

Les mer om uværet i Oslo 2009:

Stor forskjell på USA og Norge

Oklahoma, som nylig ble rammet av en enorm tornado ligger i den såkalte «tornado alley» i USA.

Her møtes varm, fuktig luft fra Mexico-gulfen og kald, tørr luft fra Rocky Montains.

Luften blir meget instabil, og vi får også ulike retninger på vinden, som hjelper den stigende luften å rotere.

Forholdene ligger perfekt til rette for tornadoproduserende superceller.

Tornado alley

Figuren som viser omtrentlig plassering av «Tornado Alley» og værsystemene som bidrar.

Foto: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Tornado_Alley_Diagram.svg

Norske superceller svakere

Selv om det kanskje er mulig å få dannet svake superceller i Norge, vil de aldri kunne bli så kraftige som i USA.

Vi ligger langt mot nord, og har ikke den samme tilgangen på varm, fuktig luft.

Tropopausen er lavere, og luften kan ikke stige like høyt. Eventuelle superceller vil derfor ha mye mindre energi enn det som er mulig i USA, og heldigvis bli mindre farlige.

Små superceller på Østlandet

I Norge vil jeg anta at forholdene for å få dannet superceller ligger best til rette sør på Østlandet om sommeren, dersom varm fuktig luft kommer inn ved bakken fra Skagerak/det Baltiske hav, samtidig som det kommer kald luft inn i høyden fra fjellene i vest.

Dette ser ut til å ha vert tilfelle 3. juli 2009.

Slik dannes kraftig uvær

Slik dannes konvektivt uvær:

Stigende luft avkjøles, og vanndampen vil kondensere eller fryse, og vi får dannet skyer. Jo kraftigere konveksjon, og jo mer tilgjengelig vanndamp, jo kraftigere blir skyen.

Skalaen går fra vanlig cumulus (godværsskyer) til bygeskyer, som kalles cumulonimbus. Cumulonumbus gir regnbyger, og kan også gi haglbyger, og til og med tordenvær, men når skyen har begynt å slippe fra seg nedbør, vil dette avkjøle luften under skyen, og den mister «drivstoffet sitt».

Uværet dør ut av seg selv

Bygeskyer dør med andre ord ut av seg selv, med mindre de slår seg sammen til bygelinjer eller multiceller.

Da er bygeskyene organisert slik at energi blir tilført ett sted i systemet, etter hvert som den forsvinner ut et annet sted. Systemet får dermed mulighet til å vokse seg større og kraftigere.

Superceller er det kraftigste uværet man får

En supercelle er et enda kraftigere system enn en bygelinje.

Det er en enkelt sky, men den er så massiv at den kan ha nedbør og miste energi et sted, samtidig som det fortsatt er konveksjon og tilførsel av energi andre steder.

Superceller er den kraftigste typen konvektivt uvær man kan ha.