– Vi skal være glad det ikke gikk verre, sier Johan Neby, fagleder for beredskap hos fylkesmannen i Hedmark. Han sikter til uværshelgen vi nettopp har lagt bak oss, da været satte en stopper for Femundløpet og flere hundekjørere ble savnet i fjellet.
Selv om vinden herjet med orkan styrke ble det farlige været ikke ekstremvarslet, slik Ole ble i nord.
FARLIG: Ekstremvarselet for Ole gjaldt Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Det var også varslet orkan i fjellet i Sør-Norge, men fjellfylkene i sør fikk ikke samme advarsel som fylkene i nord. Noen trodde kanskje derfor at været i sør ikke ble like ille som i nord?
Foto: Tor Even Mathisen / NRK
– Det er nok av ekstremvær som blir ekstreme også i fjellet. Folk trenger advarsler der like mye som ellers, sier Dag Roger Kristoffersen.
Foto: Bård Gudim / Bård Gudim– Hadde det kommet ekstremvarsel hadde været kanskje blitt tatt mer alvorlig, sier Neby.
For lite folk i fjellet
Det første varselet om ekstremvær ble sendt ut i 1995.
Tanken var at man skulle forbeholde ekstremvarselet til særlig befolkede områder, forteller Dag Kristoffersen, beredskapsrådgiver ved Meteorologisk institutt.
Høyfjellet i Sør-Norge ble dermed ikke inkludert.
– Sammenlignet med lavlandet er fjellet tynnere befolket. Det er mindre infrastruktur og bebyggelse. Mindre blir ødelagt når det kommer kraftige vindkast, sier Kristoffersen.
KONGEN KOM: Nyttårsorkanen på Nordvestlandet i 1992 var et av de verste uværene i nyere norsk historie. Ikke alle fikk med seg det alvorlige værvarselet og i ettertid har meteorologene begynt å gi uværene navn.
Foto: NyhetsspillerStadig flere vil til fjells
Mye har skjedd i den norske fjellheimen siden ekstremvarslingen ble innført for tjue år siden. Ikke minst har nordmenns fritidsvaner og økonomi forandret seg.
Data fra Statistisk sentralbyrå viser at stadig flere folk oppholder seg i fjellet, enten vi bor i hytter, leiligheter, hoteller, spikertelt eller campingvogner.
Mange av dem som besøker vinterfjellet er utlendinger, legger Johan Neby hos fylkesmannen i Hedmark til.
– I Trysilfjellet øker det fra 6000 til 50 000 personer i skisesongen. Det er stappfullt med folk. Det kommer dansker, tyskere og rike russere. Noen av dem vet knapt nok hva uvær i fjellet er.
Hemsedal: Kommunen er et av landets mest populære vintersportsteder. Dette er en fjellbygd hvor 80 prosent av arealet ligger på høyfjellet (over 900 moh.). Blir det orkan her får innbyggerne ikke ekstremvarsel, slik folk langs kysten ville fått. En ringerunde NRK har gjort viser at flere fylkesmenn ikke vet at det ikke kan varsles om ekstremvær i fjellet i Sør-Norge.
Foto: Kalle HägglundMå meteorologen banne?
Før helgen advarte TV-meteorolog John Smits mot «et helvetes vær» i fjellet i Sør-Norge. Og kanskje var det mangelen på gode alternativer som fikk den kjente meteorologen til å bruke så sterke ord.
UFORSTÅELIG? – Jeg tror mange ikke skjønner hvorfor det ikke kan sendes ekstremvarsler for fjellet, sier John Smits.
Foto: Su Thet MonEndringer i regelverket for ekstremvarsling må komme som resultat av innspill fra fylkesmenn og kommuner, sier beredskapsrådgiver Dag Kristoffersen.
– Det er kanskje tid for å justere ordningen. For oss er det kurant å varsle om ekstremvær i fjellet, men det er brukerne rundt oss som må ha en mening om dette.
– Enn så lenge må fjellfolket ta et litt større ansvar for å tolke værvarselet enn andre, avslutter Kristoffersen.
