Kan bli tredje generasjon Gislefoss som melder været

– Jeg skal bli det samme som pappa. Han sjekker været, sier fire år gamle William, Kristians sønn og Kristens barnebarn. Gutten løper videre, og har nok allerede glemt hva han har plumpet ut med.

– Den så jeg ikke komme. Gudene må vite hvor han tok det fra. Han har aldri sagt noe slikt, verken før eller etterpå, sier Kristian og trekker på smilebåndet.

– Mine barn skal selvsagt få velge yrke helt fritt. Slik var det også da jeg ble meteorolog, sier Kristian og kikker bort på faren.

Snakker aldri om vær hjemme

At Kristian ble meteorolog var litt tilfeldig. Han studerte isbreer, men synes de beveget seg for sakte. Været bød på mer dramatikk og veien til meteorologstudentene på naborommet var kort.

Noe press fra faren kjente han ikke på.

– Pappa har aldri sittet ved kjøkkenbordet og snakket om været. Jeg gjør heller ikke det. Vi tar ikke med jobben hjem, sier Kristian og legger til at han selvsagt visste hva han gikk til da han valgte meteorologyrket.

– Jeg har jo vært med pappa på jobb.

Siden 2011 har de to Gislefossene dominert foran værkartet på NRK, – to av seks værmeldere er i dag «Gislefosser». Å sende direkte på TV gir Kristian litt av den spenningen han søker.

– Egentlig så drømmer jeg om å fly gjennom en tropisk orkan. Å være stormjeger hadde vært kjempegøy.

Kristen ble løftet opp til termometeret

«Bestefar» Kristen Gislefoss var værinteressert allerede som liten gutt på 60-tallet.

– Jeg måtte alltid ha greie på temperaturen. Når jeg ikke rakk opp til gradestokken måtte jeg løftes opp.

Hvor værinteressen kom fra, er det ingen som vet. Verken mor, som var hjemmeværende, eller far, som tilbrakte store deler av tiden på sjøen, var opptatt av vær.

– Mine foreldrene var egentlig litt skeptiske til meteorologien, sier 62-åringen som går av med pensjon i løpet av de neste fem årene.

Da blir det bare en Gislefoss igjen foran værkartet.

Fremtidens Gislefosser må formidle

Om Victoria, William eller Sofie blir meteorolog i fremtiden, er det ikke utenkelig at du får se dem på tv-skjermen.

Meteorologyrket i rivende utvikling, og formidlingsbiten blir stadig viktigere.

Da bestefar Kristen startet som værmelder på 80-tallet, var værmeldingen «håndlaget». Meteorologens vurderinger var viktigst – og værkartene med alle sine isobarer og fronter ble tegnet for hånd.

Da Kristian ble meteorolog hadde Yr gjort sitt inntog. Nå gjør maskinene mye av jobben mens meteorologen overvåker at de ikke gjør feil.

Men konsekvensene av været kan maskinene si lite om. Her kommer slike som familien Gislefoss inn i bildet.

– Formidling av vær blir det bare mer av. Vi vil alltid trenger mennesker til å tolke og formidle varselet, avslutter Kristian.