Normal

Isbremmer - flytende bremseklosser

Hva skjer med verdens havnivå hvis isbremmene som ligger foran isbreene smelter?

Fronten av isbremmen "Getz", som er den største isbremmen mot den sørøstlige delen av Stillehavet.

Fronten av isbremmen «Getz», som er den største isbremmen mot den sørøstlige delen av Stillehavet.

Foto: NASA/Jeremy Harbeck

«Havnivået burde vel ikke heves når isbremmene i Antarktis smelter, ettersom flytende is bare er en ekspandert form av vann?» Dette lurer Yr-leser Sten-Olof Åberg på.

Det er sant at smeltingen av isbremmer (shelf-is på engelsk-norsk) i seg selv bidrar minimalt til havnivåstigning, men helt uten påvirkning er det ikke.

Hva er en isbrem?

En isbrem er en flytende forlengelse av isbreer på land. Isbremmene langs kysten av Antarktis er dannet ved at brefronten på de store isbreene på fastlandet glir ut i havet.

Der sjøvannet er så kaldt at isen ikke smelter, flyter isen i stedet utover havoverflaten. Ved skjermede deler av den Antarktiske kystlinjen kan isbremmene ligge i tusenvis av år. Isbremmen vokser med tilførsel fra isbreen ved land og krymper når den kalver i fronten.

Kart over de store isbremmene langs kysten av Antarktis.

Kart over de store isbremmene langs kysten av Antarktis.

Foto: National Snow and Ice Data Center, University of Colorado, Boulder

Forskjellig volum på saltvann og ferskvann

Isbremmen kommer fra isbreen som er ferskvannsis, mens sjøvannet den flyter på er saltvann med omtrent 35 promille saltinnhold. Det betyr at det er en tetthetsforskjell mellom vannet fra en smeltende isbrem og havvannet.

Havvann har en tetthet på 1027 kg per kubikkmeter og ferskvann 1000 kg per kubikkmeter. Smeltevannet har derfor omtrent 2,6 prosent større volum enn havvannet som opprinnelig ble fortrengt av den flytende isbremmen.

Denne effekten utgjør minimal forskjell på havnivået. Smeltingen av all flytende is vil kun føre til en global havnivåstigning på fire centimeter, ifølge forskerne Noerdlinger og Brower.

En isbrem som kalver i havet.

En isbrem som kalver i havet.

Foto: antarcticglaciers.org

Stor indirekte effekt på globalt havnivå

De virkelige utfordringene med smeltende isbremmer er indirekte. Fronten av isbremmene stanger ofte mot kystformasjoner som øyer og halvøyer. Dette gir et mottrykk mot brefronten som bremser isbreens bevegelse mot havet.

Isbreens ferd fra fastland til hav akselerer når isbremmen smelter og dette mottrykket forsvinner. Ettersom denne økte ismassen i havet er vann som før var bundet på fastlandet så fører det til økt havnivå.

En rask smelting av isbremmer kan øke bevegelsen av isbreen bak med så mye som fem ganger, ifølge forskning.

Eksperimenter selv:

Hvis du tar en isbit laget av ferskvann i et glass med ferskvann og venter til den smelter, vil du se at vannstanden før og etter isen smelter er den samme.

Tar du isbit laget av ferskvann i et glass med saltvann, vil du se at vannstanden stiger litt når isbiten smelter. Større saltholdighet gir større økning av vannstanden.