Hvorfor kommer regnet i striper?

Lars Ole Sikkeland oppdaget et merkelig mønster på værkartet på Yr. Kan virkelig regnet komme i stripeformasjon?

Nedbøren som striper

Dette kartet finner du på yr.no/kart og her kan du se værvarselet i animert utgave.

Foto: Prognosekart på Yr

Yr-bruker Lars Ole Sikkeland har et spørsmål om nedbørfordeling på yr.no:

– Jeg kikket på værradaren i dag og lurte på hvorfor regnværet fordeler seg i «striper»? Hadde det fulgt dalsøkkene hadde jeg forstått, men det ser jo ikke ut til å gjøre det? Likevel dannes det et ganske systematisk mønster... Hvorfor blir det sånn?

Ikke radar, men prognose

Dette er ikke data fra værradaren. Radaranimasjonen finner du et annet sted på nettsiden, den viser den faktiske nedbørfordelingen frem til nå fra radarekko.

Kartet du viser til er derimot en prognose frem i tid.

I denne situasjonen er det en del vind fra sørvest og ustabil luft. Prognosemodellen lar bygeskyene først og fremst oppstå i det luften når land og heves mot terrenget. Bygene flytter seg deretter videre med vinden, og vil dermed etterlate seg en stripe av nedbør langsetter vindretningen.

Når prognosemodellen lar bygeskyene ha lang levetid og dessuten lar flere bygeskyer oppstå og følge etter hverandre i samme spor blir stripene med nedbør veldig markerte.

Regnskyll under arrangement på Bryggen

VINTERREGN: Oppstår ofte fordi fuktig luft presses mot land og heves mot terrenget.

Foto: Mona Maria Løberg / Naturvernforbundet Hordaland

Tilfeldigheten rår....

Dannelse av byger er en ganske tilfeldig prosess, det er ikke mulig å varsle akkurat hvor og når en bygesky dannes, hvor lenge den lever, og hvor nye bygeskyer oppstår.

Du kan sammenligne det med en kjele med kokende vann. Vi vet at det stadig vil stige opp dampbobler, men det er ikke mulig å si akkurat hvor i kjelen hver enkelt dannes!

Bygeskyer har en viss levetid, og dør så ut. Samtidig dannes stadig nye, og ikke nødvendigvis på samme sted. Hvis du i slike situasjoner ser på to nærliggende steder på yr kan du oppleve at det ene stedet i følge prognosen ikke får nedbør, mens det andre har byger nesten hele tiden. I virkeligheten vil bygenedbøren ofte være mer tilfeldig fordelt, dog med et maksimum der luft tvinges til værs mot fjell.

Byger kan også dannes lokalt over innlandet i sommerhalvåret, gjerne i rolige vindforhold. Da er det oppvarming av bakken som utløser bygedannelsen. Hvis det er lite vind vil modellen da ikke gi så utpregete striper med nedbør.

Barn i sommerregn

SOMMERBYGE: Om sommeren dannes bygene ofte lokalt og det er varme som stiger fra bakken som utløser bygen.

Foto: @berithoyland / Instagram