Hvorfor har vi skyer på himmelen?

Malene er 3 år og liker godt å være ute i naturen. Hun spurte på klingende Valdres-dialekt: «Koffer har mø skyo på himmelen?»

Ja, hvorfor er disse dottene på himmelen? Både de fine hvite skyene og de mørke skyene som gir oss nedbør.

1. Hva er skyer?

Barn: Dottene på himmelen har mange bittesmå dråper som svever rundt inni skyene. Disse er så lette og små at de holder seg oppe i lufta. Men når det blir for mange og for store dråper inne i skya, så detter de ned fra skya og vi får regn. Hvis det er kaldt, får vi snø.

Les også: Hvordan føles det å ta på en sky?

Litt mer voksen: En sky består av bittesmå vanndråper. De er så små at diameteren kun er et par hundredels millimeter, altså mindre enn et sandkorn.

Ved veldig lave temperaturer vil mesteparten være frosset og så kaller vi det ispartikler.

Selv om det er minusgrader i skya kan mange av skydråpene fortsatt være flytende vann, slik som regn. Skyene her på våre kanter består ofte av ispartikler, men de smelter på vei ned og gir oss regn.

2. Hvorfor er skyene hvite eller mørke?

Barn: Noen skyer er hvite, mens andre er mørkere.

I de lyse skyene er det bittesmå dråper og egentlig ganske mye luft. Når sola skinner på disse skyene, så får solstrålene lov til å slippe gjennom skya. De blir derfor ganske lyse.
I en mørk sky er det mange større og litt tyngre dråper. Sola skinner på skyene, men da får ikke så mye av solstrålene trenge gjennom skya. Skya er for tett til at lyset kommer gjennom. Derfor blir skya mørkere.

Litt mer voksen: Skyenes farge kommer av at sollyset reflekteres og absorberes når det passerer gjennom skyen.

I små, tynne skyer reflekteres mesteparten av sollyset. Dette gjør at skyen ser hvit ut.

En stor og tung regnsky er mørk fordi lite sollys slipper helt gjennom skyen. Mesteparten av lyset absorberes på vei gjennom skyen.

Les også: Derfor er skyene svarte eller hvite

3. Hvordan dannes skyene?

Barn: Grunnen til at vi har skyer er egentlig fordi vi har vann på jorda. Sola varmer opp vannet. Da blir litt av vannet gjort om til usynlig bittesmå vanndråper som stiger – dette kaller vi vanndamp. Dette kan vi også se når vi koker vann i en kjele – når vannet blir varmt dannes en slags damp/røyk som stiger. Dette er egentlig en slags sky.

Vanndampen er veldig lett og stiger oppover. Når denne vanndampen har kommet lenger opp, så er lufta kaldere. Da blir dampen gjort om til små vanndråper igjen og vi får en sky.

Litt mer voksen: Sola varmer opp bakken, og fordamper vann og fuktighet. Den fuktige varme luften er lettere enn kald luft og stiger"

Skyer dannes ved at vanndamp går over til vanndråper.

Når varm luft stiger oppover i atmosfæren vil den avkjøles. Så sant lufta er fuktig nok vil den etter hvert bli kald nok til å bli mettet. Ved videre heving og avkjøling vil noe av vanndampen kondensere til vanndråper og danne en sky.