Hvorfor gir høytrykk varme?

Et spørsmål kommer fra Thomas Kristoffersen. Han lurer på hvordan et høytrykk klarer å føre med seg varm luft?

Luften synker ned og blir varmere

Kjennetegnet til høytrykk er kald luft som synker nedover i atmosfæren. Luften synker og komprimeres på grunn av trykket. Da blir den varmere og kan holde på mer fuktighet. Når det skjer løser skyene seg opp, fordamper og forsvinner. Solen slipper til, varmer opp bakken, så varmer bakken opp luften.

Slike høytrykk er typisk om sommeren, men i forrige uke var det litt annerledes.

Et høytrykk bygget seg opp over Norge, noe som førte til flere temperaturrekorder i september. Siden høsten har meldt sin ankomst og solen har begynt å bli svakere, kan ikke høytrykket og solinnstråling alene forårsake de høye temperaturene.

Så hvordan kan et høytrykk føre med seg varm luft?

Varm vind fra sør

For å forstå det må vi se nærmere på plassering av høytrykkssenteret. Det har litt å si for hvordan været oppfører seg siden vinden rundt et høytrykk roterer med klokken.

Senteret lå øst for oss og vi fikk en strøm av varm og fuktig luft fra sør. Samtidig lå det et lavtrykk utenfor Vestlandet. I et lavtrykk dreier vinden mot klokken. Disse to systemene førte til at den varme luftmassen fra sør fikk en ekstra dytt nordover.

Hadde høytrykket ligget vest for Sør-Norge ville det blitt pålandsvind på Vestlandet med fuktig luft fra havet og økt tåkefare, mens det hadde blitt tørrere og kjøligere luft Østafjells.

I Nord-Norge fungerer det på samme måte. Høytrykk øst for landet setter opp et sørøstlig vindfelt med tørr luft, her blir det sjelden tåke. Ligger høytrykkssenteret vest for Norge blir det pålandsvind med fuktig luft og fare for tåke.

Hvorfor skyer?

En annen yr-bruker, Lars Vandal Tveisme, lurte på hvorfor det fulgte med så mye skyer med dette høytrykket. Han synes det hadde vært bedre med mer sol.

Luften fra sør var ikke bare varm, men også svært fuktig. I et høytrykk står lufta nesten stille, og fuktigheten blir dermed liggende der den er. Det var det som skjedde i forrige uke.

Det var disig store deler av dagen og om natten når solen gikk ned, sank temperaturen og tåke utviklet seg. Heldigvis forsvant skyene litt ut på dagen siden solen var sterk nok til å «brenne» den bort.

Kommer det en lignende værsituasjon i oktober er det ikke sikkert solen klarer å fjerne tåken og den kan bli liggende hele dagen. Hadde vi derimot vært i juli, ville nattetemperaturen vært så høy, og dagen vært så mye lenger enn natten, at fare for tåkedannelse hadde vært fraværende.

Høytrykk om sommeren: