Terje Stensberg spør om hvor sikre og representative Meteorologisk institutts målinger av snødybde er for et område. Det er et godt og vanskelig spørsmål.
Av hensyn til statistikken måler vi snødybde på samme måte hver dag hele året, nemlig med en målestav. Slik kan vi sammenligne målingene år for år. Målestavene er forsøkt plassert på en større flate slik at det ikke blir for store lokale variasjoner i snødyp som kan forårsakes av vegetasjon, steiner og topografi.
Dybden ved målestaven
Når vi snakker om snødybde, for eksempel i Tromsø eller på Blindern, er det altså dybden i et punkt ved målestaven vi snakker om. Målingene sier ikke så mye om gjennomsnittet for et område, men vi får et ganske godt bilde av trenden år for år. En forutsetning er at omgivelsene ikke endrer seg.
I virkeligheten hender det at nye bygninger kommer til, trær vokser eller hugges ned og så videre. Hvis det skjer, så kan snøen legge seg på en annen måte enn tidligere, og tidsseriene av snødybdemålingene vil forstyrres. Dette gjelder selvsagt også målinger av nedbør, temperatur og vind i større og mindre grad.
Om målestaven flyttes, blir tidsserien brutt. Meteorologisk institutt er derfor svært opptatt av å beholde eksisterende stasjoner for å få gode, lange tidsserier til klimastatistikk.
Beregner avrenning fra snøen
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og kraftselskapene er interessert i å vite snømengden over større områder. Dersom man kjenner snømengden innenfor et nedslagsfelt, kan man også beregne avrenning. Både observasjoner og modeller benyttes til å beregne dette.
På seNorge.no finnes snøkart for hele Norge. Her er blant annet Meteorologisk institutts temperatur og nedbørmålinger interpolert til 1 km kart (daglige kart fra 1957 til idag), og deretter brukt i NVEs snømodell..
Årets snøsesong er preget av relativt mye snø i sørøst, og lite snø i nord. Faktisk er det bare to år at det har vært mer snø ved målestaven på Blindern den 13. mars. Fjorårets vinter var snøfattig på Østlandet, og det skyldes en kombinasjon av lite nedbør og lengre perioder med mildvær som smeltet snøen.
Vinteren mildere enn normalt
Årets snørike vinter kan ikke tolkes som et tegn på at vi går kaldere tider i møte. Faktisk har vinteren (desember-februar) vært noe mildere enn normalt på Østlandet. Samtidig har vi unngått langvarige mildværsperioder som smelter snøen. For å si noe om klimautviklingen, må man se på trenden over mange år. Nettopp derfor er homogene og ubrutte tidsserier viktige.