Før helgen publiserte Det britiske vitenskapsakademiet, The Royal Society, en kort guide om klimaendringer: Hva vet vi og hva vet vi ikke?
Vanskelige avgjørelser må tas
Rapporten slår fast at klimaendringer skjer, og at endringene i stor grad er skapt av mennesker. Men hvor stor oppvarmingen vil bli i fremtiden, er det derimot knyttet stor usikkerhet til.
De store debattene oppstår fordi klimaendringer kan få alvorlige konsekvenser, noe som tvinger frem viktige politiske beslutninger.
– Som på mange andre områder må politiske beslutninger tas i mangel av perfekt kunnskap, konkluderer vitenskapsakademiet i sin rapport.
Dette er de viktigste punktene på vitenskapsakademiets liste:
Hva vi vet:
- Jordas overflate har blitt rundt 0,8 grader varmere siden 1850. Dette har skjedd i to perioder (1910-1940 og 1975-2000)
- Vi har en temperaturøkning i troposfæren og de øverste 700 meterne av verdenshavene
- Isbreer smelter
- Havnivået øker
- Vi ser mindre havis i Arktis, selv om det samtidig har blitt mer is i havet rundt Antarktis.
- Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren har økt fra rundt 280 ppm på midten av 1800-tallet til rundt 388 ppm mot slutten av 2009.
- CO2 har en aktiv rolle i klimasystemet. Endringer i CO2 kan føre til klimaendringer, og klimaendringer kan endre konsentrasjonen av CO2.
Bred enighet, men fortsatt en del debatt om:
- Karbonets kretsløp
- Vulkanutbrudd: Hvordan påvirker dette klimaet?
- Solas rolle
- Rollen til gasser som karbonmonoksid og svoveldioksid, samt vanndamp
- Fremtidens klima og havnivåøkning
Hva vi ikke vet nok om:
- Hvordan skyene virker inn på klimaet
- Hvordan karbonkretsløpet blir påvirket av klimaendringer
- Hvor mye Grønlandsisen og isen i Antarktis påvirker en havnivåøkning
- Hvordan klimaet påvirker havstrømmene i Nord-Atlanteren
- Observasjoner er ikke gode nok til å forstå hvor følsomt klimaet er
- Klimamodellene ikke er gode nok til å simulere regionale klimaendringer.
Vil du vite mer? Les mer på forskning.no eller last ned hele rapporten her.