Hva er et «ekstremvær»?

Det er sjelden meteorologene varsler «ekstremvær». Når de først gjør det, da er det alvor!

Storm på Blindheim på Vigra

EKSTREMVÆR: Varslingen deles i fire faser. I fase a overvåker meteorologene situasjonen mens først i fase b sendes det ut et ekstremværvarsel. Fase c er at uværet pågår mens siste fase er at uværet er over.

Foto: Arnt H. Blindheim

Storm

UVÆR: Når det er fare for at liv og verdier kan gå tapt lager Meteorologisk institutt spesialvarsel.

Foto: LUIS ACOSTA / AFP

«Ekstremvær» er et meteorologisk begrep forbundet med omfanget av en værtype.

For å få bedre forståelse for ekstremværvarslingen deles den inn fire faser, fra A til D (se nederst i saken.)

Når liv og verdier står i fare

Kråkenes fyr

STORM VED STADT: Kråkenes fyr som ligger ved det åpne Stadthavet har mye vær.

Foto: Bickhardt, Thomas / SCANPIX

En sjelden gang kan været bli en fare for liv og verdier. Da skal Meteorologisk institutt lage et helt spesielt varsel, slik at samfunnet kan forberede seg.

Disse varslene kalles «ekstremvarsler» og utarbeides etter en egen beredskapsplan. Værfenomenene som kan forårsake et slikt varsel er:

  • Sterk vind (storm)
  • Store nedbørmengder/endrede temperaturforhold, slik at det er fare for skadeflom.
  • Ekstremt stor snøskredfare over store områder
  • Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)

Det er ikke bare værtypen, men også området som rammes, som avgjør hvorvidt det skal sendes ekstremværvarsel. Vinden må f.eks. være sterkere i Troms for at det skal sendes ut ekstremvarsel, enn i fylker på Østlandet.

Ekstremvær får navn

Fra Skadbergsanden på Eigerøy.

NAVN PÅ STORMER: Det er Meteorologisk institutt som bestemmer hva de ulike ekstremværsituasjonene i Norge skal hete.

Foto: Ingvar Tengesdal

I varslingsplanen inngår en liste over navn som brukes fortløpende for å identifisere de forskjellige ekstremværhendelsene. Lista består av gutte- og jentenavn, annethvert, i alfabetisk rekkefølge.

Hensikten med navnsettingen er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforståelser oppstår. Det skal alltid være klart og tydelig hvilken hendelse vi snakker om.

Varsler ekstremvær i fire faser

1. Fase A: Melding om økt overvåking før mulig ekstremvær.

Betyr at meteorologene gir situasjonen spesiell oppmerksomhet, og kontinuerlig vurderer utviklingen. Det er ennå ikke sikkert at det faktisk blir ekstremvær. Meldingen kan fortsatt trekkes tilbake.

2. Fase B: Korttidsvarsel før ekstremt vær ventes å inntreffe.

Meteorologen har avgjort at det blir ekstremvær. Varselet er mer detaljert enn forutgående meldinger og oppdatering skjer minst hver 6. time. Uværet får navn.

3. Fase C: Uværet pågår.

Meteorologen sender varsel så ofte som situasjonen tilsier, men uansett minst hver 6. time.

4. Fase D: Uværet over. Opprydding og reparasjoner pågår.

Det sendes varsel når fare for ekstremt vær er over. Varselet skal informere om værutsiktene i de nærmeste døgn med tanke på oppryddinger og reparasjoner.