Mens det er kulden vi husker best fra fjoråret, er det mildværet som spikrer seg til hukommelsen i år 2011.
Nedbørsrekordene har stått i kø og ekstremværene har herjet i både november og desember.Høsten er den varmeste som er registrert, og et er ikke rart folk har stilt spørsmålstegn til hvor både kulde og snø har blitt av...
- SE VIDEO: Bli med på en reise gjennomværåret 2011
Trøndelag og Nord-Norge fikk rekordår
Hittil i år var middeltemperaturen for Norge som helhet 1,9 grader over normalen.
For Nord-Norge er året sammen med 1938 det varmeste, med 2,2 °C over normalen. Størst avvik ble det i Nord Trøndelag, Nordland og Troms. Der var middeltemperaturen var 2,5 – 3 °C over normalen.
Middeltemperaturen var over normalen for alle deler av landet. For Trøndelag er året det desidert varmeste i serien med 2,2 °C over normalen.
LUFTTEMPERATURER: Bildet viser avvik fra normal sesongtemperatur i landet. Den oransje fargen viser strt temperaturravvik med 2- 3 grader varmere enn normalen. (Normalperioden er 1961 - 1990)
Foto: met.no/klima/klimastatisktikk/varet_i_norgeUvanlig varm vår, sommer og høst
I 2011 var det mye vær som ga tilførsel av mild luft fra sørlig kant som resulterer i mildt vær og mye nedbør.
– Det er bare februar som er under normalen når det gjelder temperatur, ellers er alle månedene over. April og november henholdsvis 4,0 og 4,6 grader over, sier Iden.
Våren var den 4 varmeste for landet som helhet i serien som går tilbake til 1900 og høsten var den varmeste i denne serien.
Sett i større sammenheng har ikke ekstremværene hatt stort å si for 2011 som varmeste og våteste år.
– Ekstremværene bidrar med en del høye døgnverdier, men når her gjelder summer og midler for hele året og midlet over landet som helhet har nok ekstremværene mindre å si for resultatet, sier Iden.
Klissvått år
Nedbøren for Norge som helhet var 125 % av normalen, og året er sammen med 1983 det aller våteste i en serie som går tilbake til 1900.
– Bortsett fra vinteren da nedbøren var under normalen har de andre sesongene hatt nedbør over normalen for landet som helhet. Sommeren var den nest våteste for landet som helhet i serien som går tilbake til 1900, forklarer klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Knut Iden.
Deler av Oppland, Buskerud, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag og Finnmark har fått 150-175 % av normalen for perioden.
LES OGSÅ:
Nedbøren var over normalen for det meste av landet, men i deler av Nordland, Troms og Finnmark, var den under.
NEDBØR: Bildet viser avvik fra normal nedbørrsum i prosent. De mørkeste fargene viser områdene det har kommet mest nedbør. (Normalperioden er 1961 - 1990)
Foto: met.no/klima/klimastatisktikk/varet_i_norgeVåt og mild høst
Det er ikke rart om du har følt at du har regnet bort i år! Flere steder i landet hadde det allerede i september kommet mer regn enn det vanligvis kommer på et helt år.
Oktober fikk smake på alle de fire årstidene, men best husker vi nok den styrtregnet i begynnelsen av måneden.
Her var det våtest
Deler av Oppland, Buskerud, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag og Finnmark har fått mest nedbør med 150-175 % av normalen for perioden.
For Østlandet som helhet er året det 2. våteste i serien med 130 % av normalen. Våtest er 2000 med 140 %.
Nedbørstasjonen Øvstedal (Hordaland) har målt den største døgnnedbøren i år med 152,5 mm 22. mars.
Vi går våtere og varmere tider i møte
Klimaforskerne ved Meteorologisk institutt er ikke i tvil om at dette resultatet er enda et bevis på at vi går varmere og våtere tider i møte på grunn av klimaendringene.
– Vår oppfatning er det er en tendens mot varmere og våtere klima og at økningen i temperatur er størst om vinteren, sier Iden.
LES MER:
