Her kan det bli ulevelig i 2100

I Midtøsten og Nord-Afrika bor det til sammen over 400 millioner mennesker.

Innen 2100 kan alle disse ha måttet flykte på grunn av langvarige hetebølger.

– Dette er ganske ekstremt. Resultatene er svært oppsiktsvekkende, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt.

– Det som slo meg først er at det er de stedene som allerede er varme og tørre som får økende temperaturer. Det kan være kritisk, sier klimaforskeren.

LES: Tørke kan sende 400 millioner på flukt

Nord-Afrika og Midtøsten høyest temperaturer

Benestads forskning viser at de høyeste sommertemperaturene vil forekomme innlandsteder i deler av Nord-Afrika og Midtøsten med gjennomsnittstemperaturer på over 35 grader i sommermånedene.

Det betyr en temperaturøkning på 3-4 grader i gjennomsnitt for døgntemperaturer, i forhold til dagens temperatur.

– Man vet jo at det har vært hetebølger i disse områdene, og det har vært svært varmt. Men at det skal bli så varmt i mange måneder sammenhengende er dramatisk, forteller Benestad.

LES OGSÅ:

Varmest i tørre strøk

Sammen med værobservasjonene har Benestad laget temperaturkart for Afrika, Europa, og Nordøst-Russland.

Slik ser temperaturkartet ut for Afrika sin del:

– Vann som fordamper vil holde temperaturene nede. Når det er tørt vil temperaturen stige for det er ikke noe forandring i luften, forteller Benestad.

Det er dette som er en av årsakene til temperaturstigningen i de tørre og varme områdene.

– Man forventer jo at for eksempel områdene nær ekvator er varmest. Siden det er så tørt her om sommeren, finnes det lite fuktighet som kan fordampe og holde temperaturen nede.

Slik ser temperaturkartet ut for Europa sin del:

Varmt for mennesker

Erling Kvernevik har opplevd varme og tørke i Øst-Afrika på nært hold. Han er seniorrådgiver for katastrofeforebygging og klimatilpasning i Røde Kors.

– Det er ekstremt. Definitivt. I dag er det folk som lever på eksistensminimum fra før. Noe som er helt på kanten til det som er mulig. De klimaendringene som har skjedd til nå, har gått hardt utover de minst motstandsdyktige, forteller Kvernevik.

Hvor varmt mennesker kan ha det over tid er vanskelig å forutse. I dag finnes det ikke noe fasitsvar, hovedsaklig fordi mennesker er tilpasningsdyktige.

– Mennesker har en vedlig stor evne til å tilpasse seg endret klima og vær. I dag finnes det mer moderne metoder for å takle endret klima. Man kan for eksempel kan ha mer tørkeresistente kornsorter.

– Men det er klart at på et eller annet tidspunkt kan det bli ulevelig i slike områder, understreker Kvernevik.

Fører til forflytning

Klimaendringene er bare nok en utfordring til andre store problemer i Afrika, som både sult og sykdommer forklarer Erling Kvernevik.

– Mennesker har bodd i tørre og varme områder i århundrer og vet hvordan de kan leve og bo her. Mange har klart å endre levesettet sitt så de lever i pakt med naturen. Men på et visst tidspunkt kan de ikke leve lenger av det naturen kan gi.

På sikt kan dette da føre til forflytning: Jo mer tørke, desto mer migrasjon.

– Det er klart at tørke endrer levegrunnlaget for folk, og de må da tilpasse seg og flytte til byer og andre steder, forteller Kvernevik.

Realistisk forskningsmetode

Forskningsmetoden Benestad har brukt, baserer seg på klimamodeller som forsøker å si noe om framtiden, og værobservasjoner fra de siste 150 årene.

– Metoden gir et realistisk bilde på hvordan temperaturen er i 2100. Den tar ikke med de høyeste eller laveste verdiene modellene kommer fram til, og dermed blir det ikke et «worst case-scenario», forklarer forskeren.

I en analyse publisert i tidsskriftet «Journal of Climate» har Benestad brukt rundt 50 ulike globale klimamodeller for tidsperioden 1900-2100, for mer enn 1000 steder på jorden.

Det er altså modeller som beskriver de store trekkene i klimaet, og ikke lokale temperaturforhold, Benestad har brukt i sin forskning.

Alt henger sammen

Benestad forklarer at det ikke er tilfeldigheter at det er akkurat områdene i Nord og sentral-Afrika og Midtøsten som får høyere temperaturer. Årsakene finner man i en større klimasammenheng.

– Alt henger sammen. Både for flom og tørke andre steder. Modellene beskriver virkeligheten.

Han forklarer hvordan årsaken finnes i et slags gjennomgående mønster.

– Når vi ser på alle klimamodellene tilsier de at i en varmere verden blir det mer fordampning, mens der som det allerede er tørt vil temperaturene stige. Ser vi flere enkeltepisoder med vær, og setter dette sammen med klima, ser vi at dette er blitt mer typisk under global oppvarming, sier Benestad.