Ved første øyekast kan «vannåret» 2016 virke temmelig kaotisk, men om du studerer videoen nærmere trer et fantastisk system i galskapen frem.
Du ser de storstilte værmønstrene på kloden, du ser orkansesongen ta fart i Stillehavet og du ser hvordan Norge får seg kalddusj på kalddusj i vinterhalvåret.
Videoen er en såkalt «timelapse» som viser vann i atmosfæren mellom 1. januar og 31. desember 2016. Den er laget av utviklerne bak nettsiden earth, som har spesialisert seg på å fremstille været på kloden visuelt.
- Se originalvideoen på Youtube
- 2016 ble det varmeste året noensinne registrert
Vi bor på den tørre delen av kloden
– Det er tørrere luft i nord enn langs ekvator. Det er også mer regn i tropene enn polområdene, og det er mer regn over hav enn over land, sier Camille Li.
Foto: UiBDe blå feltene i videoen viser områder med høy luftfuktighet, mens brune områder har lav luftfuktighet.
Frodige Norge ligger med andre ord i det brune området. Hvordan kan det ha seg?
Det hele handler om temperatur, sier værforsker Camille Li ved Bjerknessenteret.
– Det er generelt tørrere hos oss enn lenger sør på kloden, fordi kald luft inneholder mindre fuktighet enn varm luft. Det vil alltid være mindre fukt over polområdene enn tropene.
Elver av vann gjør Norge våt
Likevel regner det ofte i Norge, og noen av de våteste episodene fra 2016 ser du er tydelig dokumentert i videoen fra earth.
EN ELV AV FUKTIG LUFT: Et blått felt med fuktig luft strekker seg nordover, og vil snart treffe Norge.
Foto: Skjermdump earth– Følg med på Nord-Atlanteren og du vil se perioder med blå strømmer som kutter seg vei gjennom det brune, og bevege seg mot Europa og spesielt Norge, sier Li og kaller fenomenet «atmosfæriske elver».
Om du spoler 19 sekunder ut i filmen ser du hvordan én slik elv treffer Norge.
- Stormbanene kan endre seg i fremtiden:
Det store mysteriet: Hvor langt har vannet reist?
Å snakke om «atmosfæriske elver» er egentlig misvisende, sier Lis kollega, Asgeir Sorteberg, som selv innrømmer at han ofte bruker begrepet.
For selv om den blå, fuktige lufta beveger seg i strømformasjon, er det ikke sikkert at den frakter med seg vann. Kanskje oppstår og forsvinner fuktigheten hele veien?
– Hele terminologien rundt dette indikerer at man tror det er en elv som tar med seg fuktighet mot våre breddegrader. Men det vet vi ikke.
VANN I LUFTA: Lufta over hodet til Asgeir Sorteberg er kjølig og kan ikke holde på like mye fukt som den varme lufta i tropene. Når fuktig luft strømmer nordover mot oss, faller den fort ned som regn.
Foto: Vågenes, Hallgeir / VGOfte gir de atmosfæriske elvene ekstreme nedbørepisoder i Norge, som da ekstremværet Kristin utløste et dødelig jordskred i Bergen høsten 2005.
Sorteberg og kollegene har studert kraftige nedbørhendelser 20 år tilbake i tid, for å finne ut hvor vannet egentlig kom fra. Svaret peker i flere retninger.
– Noen ganger kommer vannet langveisfra, andre ganger hentes det rett utenfor dørstokken. Dette er fortsatt et ubesvart spørsmål, avslutter Sorteberg.
